Apokryfe evangelier

Apokryfe evangelier er religiøse tekster om Jesus' liv eller med sitater fra hans lære, som er (eller foregir å være) skrevet innenfor det nye testamentes tidsramme og trosunivers – eller som en kommentar til dette, men som ikke er en del av Bibelens kanon.^[1]

Noen av tekstene har vært kjent gjennom det meste av kirkehistorien, mens andre er funnet på 1900-tallet i bl.a. Medinet Madi og Nag Hammadi-skriftene.

Typer

Apokryfe evangelier kan kategoriseres etter trosinnhold eller etter teksttype. Noen tekster vil fremstille en annen versjon av Jesu lære, mens andre tekster vil «fylle hullene» i Bibelens framstilling av Jesu liv, blant annet hans barndom og hans nedstigning til dødsriket.^[2]

Innholdsmessig finnes det blant annet gnostiske og setianske evangelier.

Tematisk deles tekstene inn i:^[3]

• Jesusord-evangelier som Jakobs hemmelige bok, Tomasevangeliet og Frelserens evangelium.
• Dialog-evangelier som Maria Magdalenas evangelium. Her finnes også noen tekster som skildrer samtaler mellom Jesus og disiplene etter oppstandelsen, slik som Johannesapokryfen^[2]
• Barndomsevangelier som Jakobs protoevangelium og i Tomas' barneevangelium
• Pasjonsevangelier som Bartolomeusevangeliet og Nikodemusevangeliet forteller om Jesu nedfart til dødsriket, og hva han gjorde i tiden mellom gravleggelsen langfredag og oppstandelsen påskedag

Evangeliefragmenter (som Petersevangeliet, Det hemmelige Markusevangeliet, Papyrus Egerton 2 og Papyrus Oxyrhynchus 840) er for manges deler nylig oppdaget. Felles for evangeliefragmentene er at de bare inneholder enkeltepisoder, og at det ikke er mulig å datere eller knytte episodene til noen retning. Papyrus Egerton 2 inneholder avsnitt om en helbredelse, om arrestasjonen av Jesus, og et ordskifte mellom Jesus og en skriftlærd. Papyrus Oxyrhynchus 840 inneholder bare én episode: et ordskifte mellom Jesus og en fariseisk overprest, om forholdet mellom ytre og indre renselse.

Enkelte av de apokryfe evangeliene er skrevet tidligere enn, eller i det minste uavhengig av, de fire evangeliene som inngår i Bibelens kanon, og gir innsikt i utviklingen av den tidlige Jesustradisjonen. Andre apokryfe evangelier er skrevet senere, i dialog med de kanoniske evangeliene, og gir innsikt i senere faser av oldkirkens trosoppfatninger.^[4]

På norsk

Apokryfe evangelier (2001) utkom i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter.^[3] Boken inneholder flere typer evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier, skildringer av Jesu barndom, og av Jesu nedfart til dødsriket.

Referanser

Bibliografi