Apokryfe evangelier

Flere av de gnostiske apokryfe evangeliene tilskrives Maria Magdalena. Her en skildring av Marias møte med Jesus etter oppstandelsen. Maleri av Aleksandr Ivanov, ca 1834

Apokryfe evangelier er religiøse tekster om Jesus' liv eller med sitater fra hans lære, som er (eller foregir å være) skrevet innenfor det nye testamentes tidsramme og trosunivers – eller som en kommentar til dette, men som ikke er en del av Bibelens kanon.[1]

Noen av tekstene har vært kjent gjennom det meste av kirkehistorien, mens andre er funnet på 1900-tallet i bl.a. Medinet Madi og Nag Hammadi-skriftene.

Typer

Apokryfe evangelier kan kategoriseres etter trosinnhold eller etter teksttype. Noen tekster vil fremstille en annen versjon av Jesu lære, mens andre tekster vil «fylle hullene» i Bibelens framstilling av Jesu liv, blant annet hans barndom og hans nedstigning til dødsriket.[2]

Innholdsmessig finnes det blant annet gnostiske og setianske evangelier.

Tematisk deles tekstene inn i:[3]

  • Jesusord-evangelier som Jakobs hemmelige bok, Tomasevangeliet og Frelserens evangelium.
  • Dialog-evangelier som Maria Magdalenas evangelium. Her finnes også noen tekster som skildrer samtaler mellom Jesus og disiplene etter oppstandelsen, slik som Johannesapokryfen[2]
  • Barndomsevangelier som Jakobs protoevangelium og i Tomas' barneevangelium
  • Pasjonsevangelier som Bartolomeusevangeliet og Nikodemusevangeliet forteller om Jesu nedfart til dødsriket, og hva han gjorde i tiden mellom gravleggelsen langfredag og oppstandelsen påskedag

Evangeliefragmenter (som Petersevangeliet, Det hemmelige Markusevangeliet, Papyrus Egerton 2 og Papyrus Oxyrhynchus 840) er for manges deler nylig oppdaget. Felles for evangeliefragmentene er at de bare inneholder enkeltepisoder, og at det ikke er mulig å datere eller knytte episodene til noen retning. Papyrus Egerton 2 inneholder avsnitt om en helbredelse, om arrestasjonen av Jesus, og et ordskifte mellom Jesus og en skriftlærd. Papyrus Oxyrhynchus 840 inneholder bare én episode: et ordskifte mellom Jesus og en fariseisk overprest, om forholdet mellom ytre og indre renselse.

Enkelte av de apokryfe evangeliene er skrevet tidligere enn, eller i det minste uavhengig av, de fire evangeliene som inngår i Bibelens kanon, og gir innsikt i utviklingen av den tidlige Jesustradisjonen. Andre apokryfe evangelier er skrevet senere, i dialog med de kanoniske evangeliene, og gir innsikt i senere faser av oldkirkens trosoppfatninger.[4]

På norsk

Apokryfe evangelier (2001) utkom i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter.[3] Boken inneholder flere typer evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier, skildringer av Jesu barndom, og av Jesu nedfart til dødsriket.

Referanser

  1. ^ Per Kværne og Kari Vogt (1992). Kunnskapsforlagets religionsleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 24. ISBN 8257304301. 
  2. ^ a b Rian, Dagfinn (1942-) (1996). Innføring i de apokryfiske bøker. Oslo: Det norske bibelselskap. s. 61-66. ISBN 82-541-0480-8. 
  3. ^ a b Apokryfe evangelier. Oversatt av Einar Thomassen; innledning ved Halvor Moxnes. Bokklubben, 2001. ISBN 82-525-4105-4
  4. ^ Halvor Moxnes' innledning til Apokryfe evangelier

Bibliografi


Oppslagsverk/autoritetsdata
NKC