Axel Blytt
| Axel Blytt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mai 1843[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 18. juli 1898[2][3] (55 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, professor, geolog, mykolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Valborg Blytt (1885–)[4] | ||
| Far | Matthias Numsen Blytt | ||
| Mor | Ambrosia Blytt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (1869–) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | H.K.H. Kronprinsens gullmedalje | ||
Axel Blytt på Commons | |||
Axel Gudbrand Blytt (1843–1898) var en norsk botaniker som var professor fra 1880.[5]
Han var sønn av Matthias Numsen Blytt (1789–1862), som også var botaniker og utga Norges Flora i 1861. Etter hans død i 1862 ble Axel av Stortinget bedt om å fullføre denne (bind 2 og 3 utkom i 1874 og 1876), samtidig som han fra 1863 jobbet ved Universitetet i Oslo som konservator, som professor fra 1880. Han fortsatte sin fars arbeide med den norske floraen. I dag er han best kjent for sin teori fra 1876 om innvandringen av Norges flora. I denne teorien fordeler han norske planter på seks grupper som har innvandret i ulike klimaperioder. Mye av denne teorien er senere motbevist, men den var grunnlaget da Rutger Sernander utviklet det som nå kalles Blytt-Sernanders klimavekslingsteori. Både far og sønn Blytt ble lest av og påvirket Charles Darwin. Etter studietur til Tyskland 1877–78 forsket han mest på sopp.[6]
Foto: Carl Størmer (Universitetet i Oslo)
Utmerkelser
- H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1869 for avhandlingen om vegetasjon langs Sognefjorden
- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1869
Utgivelser
- Axel Blytt (1864). Botanisk Reise i Vallers og de tilgrænsende Egne. Johan Dahl, Christiania. [149 sider. Fra en reise han tok i 1863]
- A. Blytt (1869). Om Vegetationsforholdene ved Sognefjorden. Johan Dahl, Christiania. [223 sider. Med et tillæg af N. Wulfsberg og Chr. Stabell. Fra hans reiser 1864, 1865 og 1867]
- Axel Blytt (1870). Christiania Omegns Phanerogamer og Bregner med Angivelse af deres Udbredelse. Brøgger & Christie. [103 sider]
- Mathias Numsen Blytt og Axel Blytt (1876). Norges Flora. Brøgger & Christie. [3 bind, 1348 sider. M.N. Blytt skrev bind 1 (1861), A. Blytt bind 2 og 3]
- Axel Blytt (1876). Forsøg til en Theorie om Indvandringen af Norges Flora under vexlende regnfulde og tørre Tider.
- Axel Blytt (1881). Die Theorie der wechselnden kontinentalen und insularen Klimate. Leipzig. [50 sider. Særtrykk av Engler's botanische Jahrbuch, Bind 2]
- Axel Blytt (1889). Om den sandsynlige årsag til strandliniernes forskyvning,et forsøg på en geologisk tidsregning. Jacob Dybwads forlag. [92 sider. Særtrykk av Nyt magazin for naturvidenskaperne 31:2]
- Axel Blytt (1906). Handbog i Norges Flora. Cammermeyers forlag. [780 sider. Ferdigstilt av Ove Dahl]
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 102106591[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Axel Gudbrand Blytt, Norsk biografisk leksikon ID Axel_Blytt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Axel Blytt» i Store norske leksikon
- ^ Finn-Egil Eckblad (1996). Mykologiens historie i Norge. Soppkonsulenten. s. 36.
