Beaufort Island
Beaufort Island
76°56′00″S 166°56′00″Ø
Beaufort Island på Commons
Beaufort Island er en øy i Rosshavet i Antarktis, beliggende 21 kilometer nord for Cape Bird på Rossøya. Den har et areal på om lag 18,4 km². Beaufort Island ble dannet av vulkansk aktivitet og består av basalt. Øyas høyeste punkt er Paton Peak på 771 moh. Beaufort Island ble oppdaget i 1841 av James Clark Ross i 1841, som kalte den opp etter Francis Beaufort, hydrograf i Royal Navy.[1]
Beaufort Island er utpekt som et spesielt verneområde i Antarktis (ASPA) for å bevare det naturlige økosystemet og beskytte det varierte fuglelivet.[1] Øya er isolert og lite tilgjengelig for ilandstigning. Den blir derfor sjelden besøkt av mennesker, og er for det meste upåvirket av menneskelig aktivitet.
Det finnes en liten koloni hekkende keiserpingviner på sjøisen ved øyas nordside. Det finnes også en stor koloni adeliepingviner på den sørvestre siden av øya. I tillegg finnes flere kolonier med sørjoer.[1][2]
Referanser
- ^ a b c Stonehouse, Bernard, 2002, Encyclopedia of Antarctica and the Southern Oceans, John Wiley and Sons, s. 25, ISBN 0-471-98665-8.
- ^ Antarctic Specially Protected Area (ASPA) No. 105 Beaufort Island, McMurdo Sound, Ross Sea, National Science Foundation.
Portal: Antarktis
