Blågrønnbakterier
| Blågrønnbakterier | |||
|---|---|---|---|
 Kolonier av Nostoc pruniforme | |||
| Nomenklatur | |||
| Cyanobacteria Stanier, 1974 ex Cavalier-Smith, 2002 | |||
| Populærnavn | |||
| blågrønnbakterier, cyanobakterier, blågrønne alger | |||
| Hører til | |||
| bakterier, liv | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 1 500 | ||
| Habitat: | vann og fuktige steder | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
| cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning | |||
Blågrønnbakterier, eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Navnet stammer fra det greske ordet κυανοs, som betyr blå. De er feilaktig blitt kalt alger.
Beskrivelse
Blågrønnbakterier er, sammen med noen andre mindre bakteriegrupper, fotoautotrofe, og får sin energi gjennom fotosyntese. Som alle andre bakterier har blågrønnbakterier ingen cellekjerne – de er ikke eukaryote. Fotosyntesen er knyttet til selve cellemembranen, og ikke kloroplaster, slik som hos eukaryote fotosyntetiserende organismer (bl.a. planter og forskjellige algegrupper).[1]
Blågrønnbakterier omfatter ca. 150 slekter med 1 500 arter. De lever i ferskvann, brakkvann, saltvann, i og på jord og på fuktige klipper. Noen trives til og med i varme kilder med temperatur opptil 75 grader celsius, andre lever i klippesprekker i ørkener, men andre igjen finnes i arktisk klima. Enkelte lever i symbiose med sopparter og bidrar til dannelse av lav. Hovedmengden av blågrønnbakterier finnes imidlertid i ferskvann. Det finnes både planktoniske og fastsittende former av cyanobakterier. Man tror man har funnet Cyanobacteria-fossiler som spores tilbake 3,8 milliarder år, men dette er omstridt.
Utvikling
I proterozoikum, før utviklingen av større dyr var de grunne havområdene sannsynligvis dekket av matter dannet av tidlige blågrønnbakterier (cyanobakterier) som kjempet seg gjennom lag av kalkstøv, ble tykkere og dannet giftige «kalkhauger» kjent som stromatolitter. Det faktum at stromatolittene var giftige kan kanskje forklare hvorfor moderne eukaryoter (celleorganismer) ventet én milliard år før de spredte seg nevneverdig før kaldt klima for 850-550 millioner år siden fortrengte stromatolittene og lot grønnalger og andre eukaryoter utvikle seg på grunn havbunn.[2] Etter at det økte oksygennivået tillot fremveksten av mer komplekse organismer, oppstod det arter som beitet på disse mattene eller gravde seg gjennom dem. Dette førte ifølge Bottjer til dannelsen av den type havbunn vi i dag er kjent med fra grunne forhold, og som består av sand, stein og revdannende organismer som koraller m.m.
Flere arter er giftige, og ved algeoppblomstring kan det dannes en grøtaktig masse ved kyster og strender.
Taksonomi
Noen slekter i gruppe, med foreslåtte ordner.
Divisjon Cyanobacteria (blågrønnbakterier) – 150 slekter, 2 000 arter
- Klasse Cyanophyceae
- Orden Chroococcales – inkl Pleurocapsales
- Aphanothece
- Chamaesiphon
- Chroococcus
- Cyanothece
- Gloeocapsa
- Merismopedia
- Microcystis
- Orden Pleurocapsales
- Cyanosystis
- Pleurocapsa
- Orden Oscillatoriales
- Lyngbya
- Microcoleus
- Oscillatoria
- Orden Nostocales
- Anabaena
- Aphanizomenon
- Nostoc
- Rivularia
- Scytonema
- Orden Stigonematales
- Stigonema
- Orden Chroococcales – inkl Pleurocapsales
Se også
Referanser
Eksterne lenker
- (en) blågrønnbakterier – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) blågrønnbakterier i Encyclopedia of Life
- (en) blågrønnbakterier i Global Biodiversity Information Facility
- (no) blågrønnbakterier hos Artsdatabanken
- (sv) blågrønnbakterier hos Dyntaxa
- (en) blågrønnbakterier hos Fossilworks
- (en) blågrønnbakterier hos ITIS
- (en) Kategori:Cyanobacteria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cyanobacteria – detaljert informasjon på Wikispecies
