Christian Magnus Falsen

Født14. sep. 1782^[1][2]
ChristianiaDød13. jan. 1830^[1][3] (47 år)
ChristianiaBeskjeftigelseDommer, historiker, politiker, jurist Embete

• Stortingspresident
• høyesterettsjustitiarius (1827–1830)
• eidsvollsmann (Akershus amt, 1814–1814)
• stortingsrepresentant (stortingsperioden 1815–1817, Nordre Bergenhus amt, 1815–1817)
• stortingsrepresentant (stortingsperioden 1818–1820, Nordre Bergenhus amt, 1818–1820)
• stortingsrepresentant (stortingsperioden 1821–1823, Bergen, 1821–1823)
• fylkesmann i Hordaland (1825–1827)
• fylkesmann i Sogn og Fjordane (1814–1822)
• stiftamtmann i Bergen stiftamt (1825–1827) 

Utdannet vedKøbenhavns UniversitetFarEnevold de FalsenMorHenriette MathiesenSøskenCarl Valentin Falsen
Jørgen Conrad de FalsenNasjonalitetNorgeGravlagtGamlebyen gravlund^[4]

---

Christian Magnus Falsen (født 14. september 1782 i Christiania, død 13. januar 1830 samme sted) var en norsk politiker, historiker, jurist og embetsmann. Han har fått hedersnavnet «Grunnlovens far» for sin innsats under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og blir ansett som den norske grunnlovens hovedforfatter.

Bakgrunn

Christian Magnus Falsen kom fra en familie av embetsmenn. Hans forfedre hadde vært jurister med dommerembeter i tre generasjoner.^[5] Han var sønn av juristen Enevold de Falsen. Selv ble han også nært tilknyttet det dansk-norske embetsverket etter jusstudier og karriere i København. Etter at faren hadde blitt innblandet i en utroskapsskandale i Christiania, ble han nærmest som straff sendt til Steigen i Nordland som lagmann 23. januar 1789.^[6] Far og sønn flyttet fra Engeløya til København i 1791 da faren ble assessor i Højesterett. Christian Magnus gikk på Borgerdydskolen og fra og med 1795 på Det Schouboeske Institut. I 1802 ble han ferdig utdannet jurist ved Universitet.

Hans første stilling var som prokurator ved Akershus stiftsoverrett, hvor hans far var justitiarius etter at han hadde vendt tilbake til Norge i 1802. I 1807 ble Christian Magnus Falsen utnevnt til høyesterettsadvokat, men flyttet tilbake til Norge etter bare få måneder hvor han ble generalauditør ved Overadmiralitetsretten, som var en domstol for prisfastsettelse av kaprete skip («prisedomstol»). Han meldte seg også frivillig til krigstjeneste, blant annet i forbindelse med beleiringen av København i 1807 og var en tid også kaptein i Grev Wedel Jarlsbergs frikorps mot Sverige.^[7] I 1808 ble han sorenskriver i Follo. Han kjøpte i 1808 gården Vollebekk i Ås, og bodde der til høsten 1814 (gården ble revet på 1850-tallet for å gi plass til den senere Landbrukshøyskolen i Ås).^[8]

Ola Mestad mener at Falsen og andre sentrale eidsvollsmenn utdannet i København var påvirket av den liberale professor Johan F. W. Schlegel. Slik kom Schlegels ideer om næringsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet inn i arbeidet med grunnloven.^[9]

1814 og grunnlovsarbeidet

Sammen med lektor Johan Gunder Adler utarbeidet Christian Magnus Falsen i februar 1814 det første utkastet til Grunnloven, Udkast til en Konstitution for Kongeriget Norge. Utkastet ble trykket i N. Wulfsbergs Journal for Lovgivning, Rigsforfatning og Politik og var tilegnet prinsregenten Christian Frederik som gjennomleste og forsynte det med kritiske bemerkninger. Forfatningsutkastet var inspirert av den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776.^[10] Noen dager før Stormannsmøtet på Eidsvoll inviterte Falsen noen likesinnede til Vollebek og i løpet av et to dagers opphold der redegjorde Falsen for sitt utkast til konstitution for Norge. Til stede på Vollebek var (ifølge L. Daa) blant annet professor Georg Sverdrup og lektor Johan Gunder Adler.^[7] Ifølge en beretning fra Georg Sverdrup som Jacob Aall gjengir i sine erindringer var Peder Anker, professor Ludvig Stoud Platou, og Johan Gunder Adler i tillegg til Sverdrup selv til stede på Vollebek hos Falsen.^[11] Utkastet var snart så gjennomarbeidet at det allerede 25. februar ble planlagt å publisere utkastet i Wulfsbergs samling av grunnlover, men det var først ventet ferdig trykket 22. april.^[7] Falsens og Adlers utkast preget i stor grad den endelig grunnloven på Eidsvoll, blant annet var reglene for utsettende veto og indirekte valg lånt fra den franske grunnloven av 1791. Den endelig grunnloven vedtatt i mai 1814 ble kortere og mer «forretningsmessig» enn Falsens utkast. Ludvig Kristensen Daa mente at Falsens utkast var mer «frisinnet» den vedtatte grunnloven blant annet ved at utkastet ville grunnlovfeste juryordningen. Utkastet innholdt også en generell erklæring om menneskerettene (etter mønster av den amerikanske og franske), denne ble sløyfet på Eidsvoll bortsett fra enkelte bestemmelser i siste del. Ludvig Daas vurderte Adlers bidrag som uvesentlige og fremhever Falsen som grunnlovsteksten hovedmann.^[7]

Fra 12. april 1814 var han formann for konstitusjonskomiteen på Eidsvoll, og satt som riksforsamlingens president en tid. Falsen ledet selvstendighetspartiet (ofte kalt prinsepartiet) sammen med Georg Sverdrup, og lå dermed i harde forhandlinger med grev Wedel-Jarlsberg.

Deler av den endelige Grunnloven er tydelig inspirert av det grunnlovsutkastet som ble utformet av Falsen og Adler, men det er også klare forskjeller. Blant annet foreslo det opprinnelige utkastet mer begrensede stemmerettsregler og en mindre demokratisk organisering av Stortinget.^[12]

Etter 1814

Intet Eftermæle har lidt mere ved denne Vanskjæbne end den Mands, som engang fuldest og renest repræsenterede Folkeviljen og Folkeønskerne, Kristian Magnus Falsen. Han var, som saadanne Mænd maa være, en Karakter, hvori Kraft var forenet med Heftighed. Dette drog ham ind i Polemiken, og udsatte ham for en Mængde personlige Uvenskaper og bitre Stridigheder. Disse Uhyggeligheder ere antvordede til Efterverdenen, og de indeholde nok af Pletter og Svagheder. Det ham modsatte Parti (Grev Wedel Jarlsbergs), har efterladt sig de fleste politiske Redegjørelser, som vor literatur ejer. Det er ikke dem man kan vente at se K. Magnus Falsens Minde retfærdiggjort. Fra hans eget Parti har man kuns i den allersidste Tid seet Meddelelser: nemlig Rées Skildring, efter Obers Brocks Optegnelser og General J.G. Mejdells. Men heller ikke disse ere udførlige.

Og dog var Kr. Magnus Falsens Program engang den Fane, om hvilken Nationen flokkede sig næsten med Enstemmighed. Dette Partis Grundsætninger om Folkets Rettigheder bleve ogsaa i det væsentlige de sejrende. Ja Ejdsvoldsforsamnlingens parliamentariske Leder, det opvognede Folks første Tribun har endog havt den vanskjæbne at næsten ingen av hans Talere ere saaledes overleverede, at vi have Anledning til at dømme om denne Udtrykkets Kraft, som virkede uimodstaaelige paa hans Samtid.

Ludvig Kristensen Daa (1860)^[7]

På sensommeren 1814 ble han utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus amt, i 1822 generalprokurør og i 1825 stiftsamtmann i Bergen. På Eidsvoll foreslo Falsen selv at Norge burde han en generalprokurør. Han fikk som generalprokurør 2000 specidaler i årslønn, 200 specidaler til kontorutgifter og 3 specidaler daglig til diett. På den tiden tjente statsrådene 2500 specidaler årlig og høyere embetsmenn omkring 1000 specidaler. Generalprokurøren hadde uniform på samme som amtmennene og Falsen hadde generalløytnants rang.^[13] Falsen grep inn mot ulovlige tiltaler og i noen tilfeller mot brutal eller lovstridig forbyrdelse av dommer. Falsens virke møtte bred motstand fra embetsmennene.^[14] Falsen bidro til mer effektiv skattelegging blant annet ved bedre og mer pålitelig oppmåling av skip slik at staten ikke skulle snytes for toll. Falsen påpekte på sine reiser blant annet mangelfulle skyssdagbøker på skysstasjonene og feil merking av vegstolpene.^[13]

I 1827 ble han utnevnt til høyesterettsjustitiarius, et embete han besatte kun noen få uker våren og sommeren 1828. 12. juni 1828 ble han rammet av slag og vendte deretter ikke tilbake til retten.^[6] Bortsett fra disse få ukene var Høyesterett uten fast justitiarius fra 1827 og frem til Jørgen Mandix ble utnevnt i 1831. Da han døde, 48 år gammel, ble han gravlagt på Gamlebyen gravlund.^[6]

Utvalgte verker

• Hvad har Norge at haabe, hvad har det at frygte af en Forbindelse med Sverrig, og under hvilken Betingelse kan denne Forening ene være ønskelig?, 1814
• Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge (sm.m. J. G. Adler), 1814 (først trykt i Journal for Rigsforfatning, Lovgivning og Politie, bd. 1, hf. 2, 1814)
• Bemærkninger over Skriftet: «En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge [etc.]», 1817
• Norges Grundlov, gjennemgaaet i Spørgsmaal og Svar, 1817
• Norges Historie under Kong Harald Haarfager og hans mandlige Descendenter, 4 bd., 1823–24

Minnet om Eidsvollmannen

Falsen var avbildet på den norske tusenkronerseddelen fra 1990 til 2001.^[15] Carl Frederik Vogts portrett av Falsen (udatert) ble i 1947 brukt på et norsk frimerke, som en del av en historiekavalkade til Postverkets 300-årsjubileum.

På Falsens grav på Gamlebyen gravlund i Oslo er det reist et stort monument, som bekranses under tale og musikk hver 17. mai.

I Follo tingrett står bysten «Christian Magnus Falsen» laget av kunstneren Reidar Finsrud. Den ble avduket mandag 24. november 2008 under 200-årsjubileet for utnevnelsen av Falsen til sorenskriver i Follo tingrett.^[16]

Også i Ås, på det stedet hvor gården Vollebekk lå, er det reist en minnestøtte over eidsvollsmannen, sorenskriver i Follo, Christian Magnus Falsen. Falsenstøtta, som den blir kalt i dagligtalen, står i parken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås vest for Tårnbygningen. Den ble avduket 14. september 1864, på Falsens fødselsdag og som markering av 50-årsjubileet for Grunnloven. Det er lang tradisjon for at Falsenstøtta er samlingspunkt på 17. mai.^[17] Falsenstøtta er tegnet av Wilhelm von Hanno.

• 
  Christian Magnus Falsens gravminne på Gamlebyen gravlund i Oslo.

  Foto: C. Hill, 2012
• 
  Falsenstøtta står i parken ved NMBU i Ås. Innskriften lyder: «Til Minde om CHRISTIAN MAGNUS FALSEN og den Gjerning han paa dette Sted, hvor hans Arne engang stod, udførte for Fædrelandet.»
• 
  Postkort til grunnlovsjubileet 1914 med eidsvollseden «Enige og tro inntil Dovre faller» og eidsvollmennene Falsen og Christie og den danske arveprinsen Christian Frederik.

Biografi

Hommerstad, Marthe (2015). Christian Magnus Falsen Stridsmannen. Oslo: Cappelen Damm. 

Referanser

Litteratur

• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
• Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans monogramsegl på side 458
• Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014

Eksterne lenker

• (en) Christian Magnus Falsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Christian Magnus Falsen hos Virksomme ord
• (no) Biskop Ole Christian Kvarmes 17-mai-tale ved Christian Magnus Falsens grav 2006
• (no) Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014 hos Nasjonalbiblioteket

Christian Magnus Falsen – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Forgjenger:  Johan Randulf Bull

Høyesterettsjustitiarius (1827–1830)

Etterfølger:  Jørgen Mandix