Ferdinand I av Østerrike

Født19. apr. 1793^[1][2][3][4]
Wien (Det tysk-romerske rike)^[5][6]Død29. juni 1875^[1][2][3][4] (82 år)
Praha (Østerrike-Ungarn)^[7]BeskjeftigelsePolitiker Embete

• Keiser av Østerrike (1835–1848)
• konge av Ungarn (1835–1848)
• Konge av Böhmen (1835–1848) 

EktefelleMaria Anna av Savoia (1831–1875)^[8][9]FarFrans II av Det tysk-romerske rikeMorMaria Teresa av de Begge SicilierSøsken NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
CisleithaniaGravlagtKapusinerkryptenUtmerkelser Annet navnFerdinand Karl Leopold Josef Frans Marcellin av Habsburg-LorraineRegjeringstid2. mars 1835 - 2. desember 1848 Våpenskjold

---

Ferdinand I (født 19. april 1793, død 29. juni 1875) var keiser av Østerrike og konge av Ungarn og Böhmen fra 1835 til 1848.

Han etterfulgte sin far Frans II av Det tysk-romerske rike (1768–1835) som keiser og konge. Han valgte å abdisere etter en rekke opprør i 1848. Han var også konge av Lombardia-Venetia.

Liv og styre

Ferdinand var hemmet av daglige anfall på grunn av epilepsi, hadde vannhode og talevanskeligheter. Nandl der Trottel (Nanderltrotterl, «tullingen Ferdinand») ble derfor av mange regnet som uskikket som monark.^[11] Greve Klemens von Metternich (1773–1859) fastholdt likevel at Frans II skulle tviholde på en dynastisk arverekkefølge; fire ekteskap hadde gitt keiseren 20 barn, og det måtte bli den eldste sønnen som skulle overta. Metternich var østerriksk utenriskminister 1809–1848 og hadde ryddet opp i Europas politiske forholdunder Wienerkongressen etter Napoleonskrigene og fremmet Den hellige allianse mellom de gamle monarkiene i Østerrike, Russland og Preussen.

Da Ferdinand den første ble konge og keiser etter farens død 2. mars 1835, ble det opprettet et hemmelig råd, die Geheime Staatskonferenz, som skulle hjelpe ham med oppgavene.^[11] Rådet besto av den nye keiserens bror, onkel, den konservative og reaksjonære Metternich og den moderat liberale Franz Anton von Kolowrat-Liebsteinsky (1778–1861). Metternich fikk dermed en svak og ettergivende regent han selv kunne påvirke, og keiseren fikk tilnavnet Ferdinand der Gütige, «Ferdinand den godmodige».

Etter nasjonalistiske og liberalistiske uroligheter i mars 1848, ble regjeringen avsatt, og mens Metternich flyktet til England, overtok Kolowrat en kort periode som Østerrikes første ministerpresident. Keiseren godkjente visse forfatningsendringer, men abdiserte snart og overlot tronen til nevøen, brorens sønn Franz Josef Karl. Frans Josef I av Østerrike-Ungarn var bare 18 år da han overtok som keiser og ble sittende i 68 år fram til han døde i 1916. For øvrig var det Franz Josefs nevø, erkehertugen Franz Ferdinand, som ble skutt i Sarajevo, en hendelse som førte til første verdenskrig i 1914.

• 
  Frans II av Det tysk-romerske rike (1768–1835) og familien hans. Frans står midt i bildet, eldstesønnen Ferdinand er nummer tre fra venstre på bakerste rekke

  Maleri: Johann Nepomuk Passini etter Peter Fendi
• 
  Ferdinand den første som keiser av Keiserriket Østerrike ca 1836, i hermelinsforet kappe ved siden av rikets dobbeltørn.

  Maleri: Eugen Hummel (1812-1845)
• 
  Ferdinand i østerriksk militæruniform og ordensbånd i landets farger ved siden av keiserkronen fra 1602, rikssepter og -eple.

  Maleri: Ferdinand Georg Waldmüller (1793–1865) 1839
• 
  Foto av den aldrende Ferdinand sist i 1860-årene

  Foto: Wilhelm Rupp (1821-1893), Praha

Referanser

Ferdinand I av Østerrike Huset Habsburg-Lorraine Gren av Lorraine Født: 19. april 1793 Død: 29. juni 1875
Titler som regent
Forgjenger : Frans II	Keiser av Østerrike 1835 – 1848	Etterfølger : Frans Josef I
	Konge av Ungarn 1830 – 1848
	Konge av Böhmen 1836 – 1848
	President av det tyske forbund 1835 – 1848