Friherre

Fyrstelige og adelige titler

Keiser og keiserinne

---

Konge og dronning

---

Kurfyrste og kurfyrstinne

---

Storhertug og storhertuginne

---

Erkehertug og erkehertuginne

---

Hertug og hertuginne

---

Storfyrste og storfyrstinne

---

Markgreve og markgrevinne

Marki og markise

---

Fyrste og fyrstinne

---

Greve og grevinne

---

Borggreve og borggrevinne

Vicomte og vicomtesse

---

Baron og baronesse

Friherre og friherrinne

---

Ridder og dame

---

Edler og edle

---

Herre og dame

Friherre (tysk Freiherr) er en adelstittel som brukes i den tyskspråklige del av Europa inkludert de baltiske stater og hele Østerrike-Ungarn, i Sverige, Finland og i noen grad også Danmark(-Norge). Den anses som likeverdig med baron,^[1] og friherrer blir normalt også tiltalt som «baron».

I Skandinavia kalles både en friherres kone og hans døtre for friherrinner eller baronesser. I det tyskspråklige Europa kalles friherrens kone Freifrau og hans døtre Freiin.^[2]

I korrekt, skriftlig omtale plasseres tittelen på dansk-norsk og tysk mellom for- og slektsnavnet, uten komma (Fornavn friherre Slektsnavn).^[2] På svensk plasseres den oftere foran navnet (friherre Fornavn Slektsnavn).

Den rang både baroner og friherrer har, kalles friherrelig stand.

Det finnes rangkroner for friherre/baron. Rangkronens utforming varierer mellom de forskjellige land og tidsperioder.

Riksfriherre

En riksfriherre (tysk Reichsfreiherr) var i Tyskland en friherre som hadde blitt opphevet til friherrestanden av den tysk-romerske keiseren. Betegnelsen kom imidlertid først på moten etter at Det tysk-romerske rike var blitt oppløst i 1806, fordi riksfriherrene ønsket å markere at deres titler var eldre (og av noen ble oppfattet som gjevere) enn friherretitler delt ut av (eller etter) Napoleon.

Riksfriherretittelen innebar altså ingen særskilte privilegier, verken før eller etter 1806. Til forskjell fra f.eks. riksgrever og riksriddere var ikke riksfriherrer automatisk innehavere av riksumiddelbare territorier. Når det inntil 1806 likevel fantes riksumiddelbare herligheter (som var navnet på en friherres territorium), kunne dette ha to årsaker:

• Herligheten utgjorde territoriet til en riksgreve. Det kan f.eks. ha blitt ervervet av greven etter tapet av hans opprinnelige grevskap.
• Herligheten utgjorde territoriet til en riksridder som hadde blitt opphøyet til friherrestanden. Fra 1700-tallet ble mange riksriddere gjort til friherrer, men riksumiddelbarheten til territoriene deres skrev seg i så fall fra tiden før opphøyelsen.

Referanser