Gullvinger

Gullvinger
purpurgullvinge (hann)
Nomenklatur
Lycaenini
Populærnavn
Gullvinger
Hører til
Lycaeninae, glansvinger, dagsommerfugler
Økologi
Antall arter:		104 i verden 12 i Europa 4 i Norge
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
Iophanus Lycaena Athamanthia Melanolycaena Margelycaena Heliophorus

Gullvinger (Lycaenini) er en delgruppe av glansvingene. Gullvinger er dagaktive, fargerike sommerfugler. De aller fleste artene er tropiske.

Utseende

De fleste gullvinger har en gyllen orange, skinnende farge på vingenes overside. Ofte med brunlige kanter eller flekker på vingenes overside. Kroppen er gjerne brunlig eller blåsvart. Vingenes underside er vanligvis mer grålige med flekker og prikker. Hannene har vanligvis den sterkeste orange fargen, mens hunner ofte er litt mer brunlige enn hannene.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.

Indre organer

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Levevis

Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader.

Larven lever som plantespiser på ulike urter og planter. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Noen arter lever i samspill (symbiose) med maur. Gullvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse.

Gullvinger tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Overvintringen er varierer mellom de ulike artene, og skjer som egg, larve eller i puppestadiet.

Systematisk inndeling med alle arter i verden

Eneste europeiske slekt er Lycaena, med 12 europeiske arter. I Norge finnes fire arter.

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie glansvinger (Lycaenidae)
      • delgruppe Lycaeninae
        • gullvinger (Lycaenini)
          • slekt Iophanus Draudt, 1920
            • Iophanus pyrrhias (Godman & Salvin, 1887)
          • slekt Lycaena Fabricius, 1807
            • Lycaena bleusei Oberthür 1884 – finnes i Europa
            • Ildgullvinge (Lycaena phlaeas (Linnaeus 1761) ) – finnes i Europa
            • Fiolett gullvinge (Lycaena helle (Denis & Schiffermüller 1775) ) – finnes i Europa
            • Lycaena kiyokoae Sakai, 1978
            • Lycaena cupreus (Edwards, 1870)
            • Lycaena evansii (de Nicéville, 1902)
            • Lycaena standfussi (Grum-Grshimailo, 1891)
            • Lycaena susanus (Swinhoe, 1889)
            • Lycaena kasyapa (Moore, 1865)
            • Lycaena zariaspa (Moore, 1874)
            • Lycaena pang (Oberthür, 1886)
            • Lycaena tseng (Oberthür, 1886)
            • Lycaena ouang (Oberthür, 1891)
            • Lycaena irmae Bailey, 1932
            • Lycaena li (Oberthür, 1886)
            • Lycaena svenhedini (Nordström, 1935)
            • Lycaena pavana (Kollar, 1844)
            • Lycaena orus (Stoll, 1780)
            • Lycaena clarki Dickson, 1971
            • Lycaena dispar (Haworth 1802) – finnes i Europa
            • Lycaena violaceus (Staudinger, 1892)
            • Lycaena splendens (Staudinger, 1881)
            • Lycaena alciphron (Rottemburg 1775) – finnes i Europa
            • Lycaena aeolus Wyatt, 1961
            • Lycaena aeolides (Churkin, 1999)
            • Lycaena thersamon (Esper 1784) – finnes i Europa
            • Lycaena phoebus (Blachier, 1905)
            • Lycaena kurdistanica Riley, 1921
            • Lycaena ochimus (Herrich-Schäffer, 1851)
            • Lycaena asabinus (Herrich-Schäffer, 1851)
            • Lycaena thetis Klug 1834 – finnes i Europa
            • Lycaena lampon Lederer, [1870]
            • Lycaena alaica (Grum-Grshimailo, 1888)
            • Lycaena solskyi Erschoff, 1874
            • Lycaena alpherakyi Grum-Grshimailo, 1888
            • Lycaena attila (Zhdanko, 1990)
            • Lycaena aditya Moore, [1875]
            • Lycaena hyrcana (Neuburger, 1903)
            • Lycaena caspius (Lederer, 1869)
            • Lycaena ophion Hemming, 1933
            • Lycaena sartha (Staudinger, 1886)
            • Lycaena pamira (Nekrutenko, 1983)
            • Lycaena sultan (Lang, 1884)
            • Lycaena arota (Boisduval, 1852)
            • Lycaena xanthoides (Boisduval, 1852)
            • Lycaena dione (Scudder, 1868)
            • Lycaena editha Mead, 1878
            • Lycaena gorgon (Boisduval, 1852)
            • Lycaena hyllus (Cramer, 1775)
            • Lycaena rubidus (Behr, 1866)
            • Lycaena ferrisi Johnson & Balogh, 1977
            • Lycaena heteronea Boisduval, 1858
            • Lycaena epixanthe (Boisduval & Leconte, 1833)
            • Lycaena dorcas Kirby, 1837²
            • Lycaena helloides (Boisduval, 1852)
            • Lycaena nivalis Boisduval, 1869
            • Lycaena mariposa (Reakirt, 1866)
            • Lycaena hermes (Edwards, 1870)
            • Oransjegullvinge (Lycaena virgaureae (Linnaeus 1758) ) – finnes i Europa
            • Lycaena ottomanus (Lefèbvre 1830) – finnes i Europa
            • Lycaena tityrus (Poda 1761) – finnes i Europa
            • Purpurgullvinge (Lycaena hippothoe (Linnaeus 1761) ) – finnes i Europa
            • Lycaena candens (Herrich-Schäffer 1844) – finnes i Europa
            • Lycaena boldenarum White, 1862
            • Lycaena rauparaha (Fereday, 1877)
            • Lycaena salustius (Fabricius, 1793)
            • Lycaena feredayi (Bates, 1867)
          • slekt Athamanthia Zhdanko, 1983
            • Athamanthia athamantis (Eversmann, 1854)
            • Athamanthia rushanica Zhdanko, 1990
            • Athamanthia sogdiana Zhdanko, 1990
            • Athamanthia churkini Zhdanko, 2000
            • Athamanthia phoenicura (Lederer, 1870)
            • Athamanthia dimorpha (Staudinger, 1881)
            • Athamanthia japhetica (Nekrutenko & Effendi, 1983)
            • Athamanthia issykkuli Zhdanko, 1990
            • Athamanthia eitschbergeri Lukhtanov, 1993
            • Athamanthia namanganica Lukhtanov, 2000
            • Athamanthia zhdankoi Lukhtanov, 2000
            • Athamanthia dilutior (Staudinger, 1881)
            • Athamanthia alexandra (Püngeler, 1901)
          • slekt Melanolycaena Sibatani, 1974
            • Melanolycaena altimontana Sibatani, 1974
            • Melanolycaena thecloides Sibatani, 1974
          • slekt Phoenicurusia Verity, 1943 (synonym Margelycaena)
            • Phoenicurusia euphratica (Eckweiler, 1989)
            • Phoenicurusia margelanica (Staudinger, 1881)
          • slekt Heliophorus Geyer in Hübner, 1832
            • Heliophorus moorei (Hewitson, 1865)
            • Heliophorus brahma Moore, 1857
            • Heliophorus hybrida Tytler, 1912
            • Heliophorus kohimensis Tytler, 1912
            • Heliophorus epicles (Godart, [1824)
            • Heliophorus indicus (Fruhstorfer, 1908)
            • Heliophorus kiana Grose-Smith, 1889
            • Heliophorus ila (de Nicéville & Martin, 1896)
            • Heliophorus pulcher Chou, 1994
            • Heliophorus cantlei Eliot, 1965
            • Heliophorus tamu (Kollar, 1844)
            • Heliophorus androcles (Westwood, 1851)
            • Heliophorus sena Kollar, 1844
            • Heliophorus bakeri Evans, 1927
            • Heliophorus oda Hewitson, 1865
            • Heliophorus yunnani
            • Heliophorus viridipunctata (de Nicéville, 1890)
            • Heliophorus stotzneri (Draeseke, 1925)
            • Heliophorus eventa Fruhstorfer, 1918

Litteratur

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (sv) Gullvinger hos Dyntaxa
• (en) Gullvinger hos Fauna Europaea
• (en) Gullvinger hos ITIS
• Lycaeninae – http://www.nic.funet.fi/
• Norges sommerfugler – Glansvinger^{[død lenke]}
• www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• www.faunaeur.org Utbredelsesdatabase Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine. Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1,