Hallvard Trætteberg

Hallvard Trætteberg
Født		21. apr. 1898[1] Løten kommune
Død		21. nov. 1987 (89 år) Oslo
Beskjeftigelse		Arkivar, heraldiker, kunstmaler
Utdannet ved		Statens håndverks- og kunstindustriskole
Ektefelle		Gunvor Ingstad Trætteberg (1930–)[2]
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1966)[3] Vasaordenen[3]

Hallvard Trætteberg (født 21. april 1898 i Løten, død 21. november 1987 i Oslo^[4]) var en norsk heraldiker og arkivar. Han arbeidet i Riksarkivet 1924–1966, var førstearkivar fra 1940 og konstituert riksarkivar 1963–1964. Han var gjennom 1900-tallet Norges fremste fagmann i heraldikk. Trætteberg kombinerte dyptgående studier særlig av middelalderens heraldikk og dens symbolikk med å skape en ny (særlig offentlig) heraldikk med vekt på sterk forenkling og på å følge klassiske heraldiske prinsipper («å gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlaget, efter det gamle krav til enkelhet»). Han hadde en sentral rolle i fastsettingen av riksvåpenet, en lang rekke andre offentlige våpen og var selv opphavsmann til flere nye offentlige våpen for bl.a. fylkeskommuner og andre kommuner.

Bakgrunn og arbeid

Trætteberg hadde universitetsstudier, men ikke avsluttende universitetseksamen. Han gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole, deltok på Statens høstutstilling 1934 og 1945-48, samt har etterlatt seg mange naturalistiske malerier. Han ble 1924 ansatt i Riksarkivet der han i 1940 ble førstearkivar og fungerte som sakkyndig i heraldikk for konge, regjering, departementer, kirken, Den Kongelige Mynt, forsvaret, fylkeskommuner og kommuner.

Trætteberg var den sentrale person i norsk heraldikk, både som fagmann i Riksarkivet og som kunstner. Han var sentral ved fastsettingen av riksvåpenet i kongelig resolusjon 19. mars 1937, og utformet normaliserte utgaver av riksvåpenet i flatestil til bruk på trykksaker og i andre gjengivelser av riksvåpenet. Fra ca. 1930 gjennomførte han en fornyelse av offentlige våpen med en avgjørende vekt på bruk av flater og figurer i silhuett eller omriss, samtidig med en sterk forenkling av våpenfigurene og god utfylling av skjoldflaten.

Trætteberg er opphavsmann til nesten 50 våpen for norske fylkeskommuner og kommuner, en del militære faner, kroner og monogrammer, samt segl blant annet for biskoper. Han skrev en rekke redegjøringer, avhandlinger og bøker om heraldikk. Han skrev også norske avsnitt om mange heraldiske emner i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, samt artikler i andre leksika. Hans heraldiske kunst ble i 1975 presentert på en stor utstilling i Kunstnernes Hus, Oslo, som det finnes en detaljert katalog fra («Hallvard Trætteberg – Offentlig heraldikk i Norge 1921-1975 – Våpen flagg segl symboler»). Han var også medlem av pregutvalg for Norges Banks mynter.

«Med sin videnskapelige legning forenet med kunstnerisk begavelse og sterk formsans hadde Trætteberg de beste forutsetninger for med tiden å skape moderne norsk heraldikk av en slik kvalitet at han ble en institusjon i seg selv på området», skrev Thorsten Eken.^[5]

Trætteberg søkte avskjed fra sitt embete som førstearkivar i 1966. Han var ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk heraldikk (1966), æresmedlem av Norsk Heraldisk Forening og medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique.

Hallvard Trætteberg var gift med drakthistorikeren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975), en søster av Helge Ingstad.

Verk (utvalg)

• Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
• Norges våbenmerker – Norske by- og adelsvåben, hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag AS, Oslo 1933
• «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933
• «Norges krone og våpen». I Festskrift til Francis Bull, Oslo 1937
• «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
• «Statens forhold til heraldikken i Norge», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
• «Måne- og stjernevåpen», Meddelelser til slekten Mathiesen, Oslo 1946
• «The Coat of Arms of Norway», The American-Scandinavian Review, June 1964
• «Norge, Island, Man og Orknøyene», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 450-467, København 1965-1969
• Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967
• «A History of the Flags of Norway», The Flag Bulletin, (XVIII:3), 1978
• Flere artikler om det norske riksvåpenet, kommunevåpen, segl m.v. i det skandinaviske Heraldisk Tidsskrift, København.

Digitaliserte verk

• Måne- og stjernevåpen : måne, sol og stjerne i segl og heraldikk : slekten Mathiesens våpen
• Meddelelser til slekten Mathiesen[
• Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200-1537
• Borg i segl, mynt og våpen
• Fylkesmerker

Våpenskjold (utvalg)

Galleriet viser eksempler på norske våpenskjold utformet av Harald Trætteberg. Årstallene viser når våpnene ble godkjent.

• 
  Haugesund 1930
• 
  Steinkjer 1957
• 
  Vest-Agder 1958
• 
  Østfold 1958
• 
  Namsos 1961
• 
  Levanger 1965
• 
  Buskerud 1966
• 
  Sarpsborg 1966
• 
  Fredrikstad 1967
• 
  Flora 1967
• 
  Telemark 1970
• 
  Vestfold 1970
• 
  Lier 1970
• 
  Rogaland 1974
• 
  Melhus 1979
• 
  Ørland 1979
• 
  Hurum 1979
• 
  Råde 1980
• 
  Øvre Eiker 1981
• 
  Hvaler 1983

Litteratur

• Hans Cappelen: «Norges fremste heraldiker er død», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. 31, Oslo 1988, side 348-349, og i Heraldisk Tidsskrift, København 1988, nr. 57, side 313-314
• Knut Johannessen: Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998. Riksarkivaren, Oslo 1998
• Tom Sverre Vadholm: «Norske kommunevåpen i 100 år», Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr. 82, København 2000, side 33-46.
• Hans Cappelen: «Trættebergs "fargelover"», Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
• Knut Johannessen, "Seire og nederlag – Hallvard Trætteberg og norsk miltær heraldikk." Heraldisk Tidsskrift, bind 13 nr. 121, 2020, side 84–102.

Referanser