Hans-Gösta Pehrsson

Foto: Landssvikarkivet (Arkivverket)

Født10. oktober 1910
Karlskrona, SverigeDød16. mars 1974
Stockholm, SverigeBeskjeftigelsePolitiker, militært personell

NasjonalitetSverigeUtmerkelserÆrespennen,
Jernkorset av 1. KlasseTroskapTysklandTjenestetid1941 - 1945Militær gradHauptsturmführerEnhetWaffen-SSKommandoerSS-Panzer-Aufklärungs Abteilung 11Deltok iAndre verdenskrig

Hans-Gösta Pehrsson på Commons

Hans-Gösta Pehrsson (født 10. oktober 1910 i Karlskrona, død 16. mars 1974 i Stockholm) var en av de svenskene som avanserte lengst i det tyske Waffen-SS under andre verdenskrig.^[1]

Biografi

Han meldte seg som frivillig i 1941 og ble plassert i Frikorps Danmark fordi han bodde i Danmark, hvor han hadde flyttet på grunn av høy arbeidsledighet i Sverige. Ved beleiringen av Leningrad i 1942 ble han den 2. august tildelt kommandoen over en maskingeværtropp som underoffiser. Takket være sine gode militære evner fikk han året etter en plass ved krigsskolen til Waffen-SS i Bad Tölz i Bayern. Etter fullført eksamen i 1943 fikk han graden SS-Untersturmführer, det vil si fenrik i det 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». Ved Narva ble han så kompanisjef for Nordlands SS-Panzer-Aufklärungs Abteilung 11s tredje kompani og i 1944 deltok han i flere trefninger mot sovjeternes storoffensiv i Baltikum.

I et slag ved Preekuln den 27. oktober, hvor Pehrsson hadde fått ordre om å forsvare Trenki og holde ut til det aller siste, ble nesten hele kompaniet hans utslettet. Da hans menn hadde tatt over høydedraget og de sovjetiske bunkerne var det kun 25 soldater igjen i Pehrssons kompani. De sovjetiske styrkene gjorde alt for gjenerobre høydedraget, men i fire dager slo tyskerne tilbake alle slike forsøk. På den femte dagen ble de gjenværende soldatene tvunget til å gi seg og trekke seg tilbake til Pehrssons stabsplass 100 meter bak, og Pehrsson selv skal da ha ropt «Feiginger!» til sine tilbaketrekkende soldater. Han skal deretter med sine 12 gjenværende soldater ha ledet et motangrep som kom overraskende på sovjeterne. Et hundretall sovjetere ble tatt til fange, og for sin prestasjon ble Pehrsson belønnet med den sjeldne utmerkelsen Ehrenblattspange des Deutschen Heeres.

I januar 1945 ble restene av Nordland evakuert til Stettin i Pommern, der de fikk nye forsterkninger og forsyninger. Nær krigens slutt deltok divisjonen i slaget om Berlin og Pehrsson ble forfremmet til SS-Hauptsturmführer (kaptein), som er den høyeste graden en svenske noen gang har hatt i Waffen-SS. Han ble skadet og tatt til fange i Berlin og deretter plassert i et sovjetisk feltsykehus, men klarte å rømme via Danmark til Sverige. Han bosatte seg så i Stockholm hvor han døde av kreft i 1974. Han ligger i dag begravd på Skogskirkegården.