He Long
| He Long | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1896 Sangzhi | ||
| Død | 8. juni 1969 (73 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, revolusjonær, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Xiang Yuangu (1920–1949) Jian Xianren (1929–1942) | ||
| Barn | He Jiesheng He Pengfei | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1927–1969) (avslutningsårsak: død) | ||
| Nasjonalitet | Kina (1949–1969) (avslutningsårsak: død) Republikken Kina (1912–1949) (avslutningsårsak: regimeendring) Qing-dynastiet (1896–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) | ||
| Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund Tianzi Shan | ||
| Utmerkelser | People's Liberation Army Strategist | ||
He Long på Commons | |||
He Long (kinesisk: 贺龙 pinyin: Hè Lóng; født 22. mars 1896 i Sangzhi i Hunan i Kina, død 8. juni 1969) var en betydelig kommunistisk hærfører under den kinesiske borgerkrig. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina ble han marskalk og visestatsminister.
He Long var sønn av en lavere offiser som også var medlem av Gelaohui (de eldre brødres selskap), et hemmelig selskap som fantes allerede ved begynnelsen av Qing-dynastiets tid. Han fikk ingen skolegang, i barne- og ungdomsårene gjette han kveg.[trenger referanse]
Hans revolusjonære karriere går likevel tilbake til ungdomskrigen.[trenger referanse] Han drepte en keiserlig skatteoppkrever med kjøttkniv etter at denne angivelig hadde drept hans onkel.[trenger referanse]
I 1914 gikk He Long inn i nasjonalistpartiet (Kuomintang, KMT). I 1923 ble han kommandant for KMTs 20. armé, og noen år senere deltok han som viktig lokal hærfører i Nordekspedisjonen på KMTs side.[trenger referanse] I 1926 eller 1927 meldte han seg inn i Det kinesiske kommunistparti. KMT-lederen Chiang Kai-shek prøvde forgjeves å vinne He Long tilbake til KMT.[trenger referanse] Da ikke det gikk, hevnet han seg senere ved å la rundt hundre av He Longs slektninger myrde, deriblant tre søstre og en bror.[trenger referanse] I 1927 var He Long en av lederne av nanchangoppstanden.
Under «den lange marsjen» utviklet He Long seg til en viktig støtte for Mao Zedongs linje.[trenger referanse] Fra 1934 kommanderte han «den annen armé» av den kinesiske røde armé. Han var en karismatisk mann, en dyktig taler og motivator.[trenger referanse] Hans styrker kom til å spille en viktig rolle under den kinesiske borgerkrig.
Etter Kuomintangs nederlag stod He Long den 1. oktober 1949 ved Maos side under grunnleggelsesfeiringene for folkerepublikken Kina på Den himmelske freds plass i Beijing. Han ble Deng Xiaopings stedfortreder som leder av «Sørvestbyrået» i Chongqing, der han fikk medansvaret for utbyggingen av det kommunistiske styre i Sørvest-Kina. I 1955 ble han utnevnt til en av de ti marskalker, og mot slutten av 1950-årene ble han dessuten sekretær for Sportskommisjonen.
Under kulturrevolusjonen ble også He Long et av ofrene. Lin Biao, som ville øke sin innflytelse innen militærapparatet, fikk fra 1966 brennemerket He Long som «røver og krigsherre» under store massedemonstrasjoner.[trenger referanse] Sammen med Maos hustru Jiang Qing fikk han ordnet med at He Long, som hadde diabetes og var avhengig av insulin, ble innlagt på sykehus, der han døde ennå samme dag, den 8. juni 1969. Det antas at han forsettlig var blitt injisert med glukose.[trenger referanse]
I 1974 bestemte Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti at He Long skulle rehabiliteres. Den fullstendige rehabilitering ble imidlertid ikke offentliggjort før i oktober 1982.[trenger referanse]
Helong stadion fra 1987 i Changsha i provinsen Hunan er oppkalt etter He Long.
Litteratur
- The Cambridge History of China. Vol 15: "The People's Republic". Part 2: "Revolutions". Eds. Roderick MacFarquhar & John K. Fairbank. Cambridge: Cambridge University Press. 1991. ISBN 0-521-24337-8.
- "Intelligence Report: Mao's 'Cultural Revolution' III. The Purge of the P.L.A. and the Stardom of Madame Mao". Central Intelligence Agency. June 1968. Retrieved May 27, 2012.
- China at War: An Encyclopedia. Ed. Li Xiaobing. United States of America: ABC-CLIO. 2012. ISBN 978-1-59884-415-3. Retrieved May 21, 2012.
- Chung, Jang. White Swans: Three Daughters of China. New York, NY: Touchstone. 2003. ISBN 0-7432-4698-5.
- Domes, Jurgen. Peng Te-huai: The Man and the Image. London: C. Hurst & Company. 1985. ISBN 0-905838-99-8.
- Rice, Edward E. Mao's Way. Berkeley: University of California Press. 1974. ISBN 0-520-02623-3.
- Leung, Edward Pak-wah. Historical Dictionary of the Chinese Civil War. United States of America: Scarecrow Press. 2002. ISBN 0-8108-4435-4.
- Lew, Christopher R. The Third Chinese Revolutionary War, 1945-1949: An Analysis of Communist Strategy and Leadership. The USA and Canada: Routelage. 2009. ISBN 0-415-77730-5
- Whitson, William W., & Huang Chen-hsia. The Chinese High Command: A History of Communist Military Politics, 1927-71. New York: Praeger Publishers. 1973.
- Winchester, Simon. [1]
