John Joseph O’Connor

John Joseph O’Connor
Født15. jan. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Philadelphia[3]
Død3. mai 2000[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
New York[3]
BeskjeftigelseOffiser, katolsk prest (1945–), abortmotstander, katolsk biskop (1979–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedEdmund A. Walsh School of Foreign Service (–1970) (akademisk grad: ph.d., studieretning: statsvitenskap)
Villanova University (akademisk grad: Master of Arts, studieretning: etikk)
St. Charles Borromeo Seminary
West Philadelphia Catholic High School
NasjonalitetUSA[3]
GravlagtSaint Patrick's Cathedral (New York, USA)
UtmerkelserKongressens gullmedalje (2000)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Våpenskjold
John Joseph O’Connors våpenskjold
John Joseph O’Connor på Commons
Erkebispedømmet New York

John Joseph O'Connor (født 15. januar 1920 i Philadelphia i USA, død 3. mai 2000 i New York City) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av New York 1984–2000.

Liv og virke

Bakgrunn

John Joseph O'Connor var det fjerde av fem barn av Thomas O’Connor og Mary Gomble O'Connor. Moren var konvertert fra jødedommen, og ifølge utsagn i 2014 fra søsteren til da avdøde John Joseph vokste søsknene opp med mange jødiske tradisjoner i hjemmet, og de var da etter en vanlig jødisk forståelse selv jøder, skjønt John ikke visse om dette.[5]

Da han var 16 år begynte O'Connor ved presteseminaret St. Charles Borromeo Seminary i Philadelphia, og begynte der sine studier i katolsk teologi.

Prest

Den 15. desember 1945 ble han presteviet av biskop Hugh Louis Lamb, som var hjelpebiskop i Philadelphia. Deretter var fader O'Connor sjelesørger i erkebispedømmet i syv år; fra 1953 virket han så i nesten 27 som militærsjelesørger. Han var feltprest i Koreakrigen, og ble med tiden forfremmet til grad av Rear Admiral.

Biskop, erkebiskop

Pave Johannes Paul II utnevnte ham i 1979 til titulærbiskop av Cursola og militærbiskop i de amerikanske væpnede styrker. Han ble bispeviet av pave Johannes Paul II den 27. mai 1979. Medkonsekratorer var kuriebiskopene erkebiskop Duraisamy Simon Lourdusamy og erkebiskop Eduardo Martínez Somalo.

Den 6. mai 1983 ble O'Connor utnevnt til biskop av Scranton, og den 29. juni samme år ble han innført i dette embedet i byens katedral. Men bare noen få måneder senere, den 26. januar 1984, ble han utnevnt til erkebiskop av New York. Det var etter at erkebiskopen der, kardinal Terence James Cooke, hadde dødd i oktober, 65 år gammel. O'Connors embedsinnførelse der fant sted 19. mars samme år.

Kardinal

Han ble kreert til kardinal den 25. mai 1985 av pave Johannes Paul II, med Santi Giovanni e Paolo som tittelkirke. Kardinal O'Connor ble ansett som kirkelig konservativ og markerte seg for sitt sterke engasjement for arbeideres rettigheter og for de fattige.

Da O'Connor ble 75 år, og dermed den alder da biskoper anbefales å søke avskjed, skrev han til Paven og bad om dette - i pakt med kirkeloven,[6] med Johannes Paul bad ham fortsette.[7] I 1999 ble han disagnostisert med hjernesvulst. Han fortsatte å tjene som erkebiskop til sin død.

Kardinal O'Connor hadde hatt den senere kardinal Theodore McCarrick som prest i i sitt erkebispedømme, og utviklet over tid en voksende skepsis. Den da erkebiskop i Newark ble en kandidat til erkebispestolen Washington, og kardinal O'Connor var blant dem Vatikanet komsulterte. I oktober 1999 skrev O'Connor i sitt svarbrev med en oppsummering av ting han festet lit til av rykter om McCarrick og som pekte mot selksuelle fremstøt mot prestekandidater. O'Connor konkluderte: «I regret that I would have to recommend very strongly against such promotion.»[8] McCarrick fant ut om brevet fra kontakter i kurien[9] og i august 2000, flere måneder etter O'Connors død,skrev han et brev som tilbakeviste dette, og som overbeviste paven om at han kunne promoveres til erkebiskop av Washington.[10][11] Noen ny forespørsel til kardinal O'Connor var ikke lenger mulig. Han døde den 3. mai 2000.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

  • Burch, Brian; Stimpson, Emily (2017). The American Catholic Almanac: A Daily Reader of Patriots, Saints, Rogues, and Ordinary People who Changed the United States. New York: Image. ISBN 978-0-553-41874-3. 
  • Earley, James B. (1994). Envisioning Faith: The Pictorial History of the Diocese of Scranton. Devon, Pennsylvania: W.T. Cooke Publishing. 
  • Feldman, Douglas A.; Wang Miller, Julia (1998). The AIDS Crisis: A Documentary History. Westport, Connecticut: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-28715-2. 
  • Glenn, Charles L. (2002). The Ambiguous Embrace: Government and Faith-Based Schools and Social Agencies. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-09280-5. 
  • Golway, Terry (2001). Full of Grace: An Oral Biography of John Cardinal O'Connor. New York: Simon & Schuster. ISBN 978-0-7434-4814-7. 
  • Hentoff, Nat (1988). John Cardinal O'Connor: At the Storm Center of a Changing American Catholic Church. New York: Charles Scribner's Sons. ISBN 978-0-684-18944-4. 
  • Keller, Daniella E.; Gregory, David L. (2012). «O'Connor, John Cardinal (1920–2009)». Encyclopedia of Catholic Social Thought, Social Science, and Social Policy. 3. Lanham, Maryland: Scarecrow Press. s. 248–251. ISBN 978-0-8108-8266-9. 
  • Marlin, George J.; Miner, Brad (2017). Sons of Saint Patrick: A History of the Archbishops of New York, from Dagger John to Timmytown. San Francisco, California: Ignatius Press. ISBN 978-1-62164-113-1. 
  • O'Connor, John J. (1990). «Abortion: Questions and Answers». The Human Life Review. New York: The Human Life Foundation. 16 (3): 65–96. PMID 11656272. 
  • O'Connor, John; Koch, Edward I. (1989). His Eminence and Hizzoner. New York: William Morrow & Co. ISBN 978-0-688-07928-4. 
  • Peddicord, Richard (1996). Gay and Lesbian Rights: A Question: Sexual Ethics or Social Justice?. Kansas City, Missouri: Sheed & Ward. ISBN 978-1-55612-759-5. 
  • Encyclopedia of American Religious History. 2 (2nd utg.). New York: Facts on File. 2001. ISBN 978-0-8160-4335-4. 
  • «Report on the Holy See's institutional knowledge and decision-making process related to former Cardinal Theodore Edgar McCarrick (from 1930 to 2017)» (PDF). Holy See Secretariat of State. 10. november 2020. Besøkt 12. november 2020. 
  • Rudin, James (2012). Cushing, Spellman, O'Connor: The Surprising Story of How Three American Cardinals Transformed Catholic–Jewish Relations. Grand Rapids, Michigan: Wm. B. Eerdmans Publishing Company. ISBN 978-0-8028-6567-0. 

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som John Joseph Cardinal OConnor, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Joseph-Cardinal-OConnor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11886629X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID oconnor, besøkt 28. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som John J. Kardinal O'Connor, Munzinger IBA 00000017466, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ New York Cardinal John O'Connor Was Jewish But Didn't Know It, Sister Says
  6. ^ «Can. 401 §1». Code of Canon Law. Libreria Editrice Vaticana. Besøkt 22. september 2018. 
  7. ^ Queen, Prothero & Shattuck 2001, s. 520.
  8. ^ Report 2020, s. 131ff.
  9. ^ Report 2020, s. 171.
  10. ^ Mares, Courtney (10. november 2020). «McCarrick Report: What Cardinal O'Connor said in 1999». Catholic News Agency. 
  11. ^ Report 2020, s. 169ff.
  12. ^ catholic-hierarchy.org oconnor, lest 11. mars 2021

Eksterne lenker

  • Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Prabook · Catholic-Hierarchy · Brockhaus Enzyklopädie · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ULAN · ICCU · CiNii · Munzinger (iba)