Karl Schiller

Wegmann, Ludwig
FødtKarl August Fritz Schiller
24. apr. 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wrocław[5]Død26. des. 1994[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (83 år)
Hamburg[7]BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, samfunnsøkonom Rediger på WikidataUtdannet vedUniversitetet i Heidelberg
Humboldt-Universität zu Berlin
Christian-Albrechts-Universität zu KielPartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Sozialdemokratische Partei DeutschlandsNasjonalitetTysklandMedlem avSturmabteilungUtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1991)
Storkors av Den sivile fortjenstorden (1967)[8]
Bernhard-Harms-Medaille (1989)
Ludwig Erhard Prize for Publications in Economics (1979)Tysklands næringsminister1. desember 1966 - 7. juli 1972RegjeringKiesinger, Brandt IForgjengerKurt SchmückerEtterfølgerHelmut SchmidtTysklands finansminister13. mai 1971 – 7. juli 1972RegjeringBrandt IForgjengerAlexander MöllerEtterfølgerHelmut Schmidt
Karl Schiller på Commons

Karl August Fritz Schiller (født 24. april 1911 i Breslau, død 26. desember 1994 i Hamburg) var en tysk vitenskapsmann og politiker (SPD). Han var fra 1966 til 1972 Tysklands næringsminister og fra 1971 til 1972 landets finansminister.

Utdannelse og akademisk karriere

Karl Schiller tok abitur (videregående skole) i Kiel.[9] Han studerte sosialøkonomi, sosiologi og jus i Kiel, Frankfurt am Main og Berlin og tok i 1935 en sosialøkonomisk doktorgrad i Heidelberg. Schiller ble professor ved universitetet i Hamburg i 1947 og rektor samme sted fra 1956 til 1958.

Politisk virke

Schiller ble i 1937 medlem av NSDAP. Medlemskapet var en forutsetning for å kunne arbeide som dosent ved universitetet i Kiel. Han deltok fra 1941 til 1945 som soldat og etterhvert offiser under den andre verdenskrigen. Han var plassert i hærens østlige etterretningsenhet og ble etterhvert tildelt Jernkorset klasse 2.

Karl Schiller ble i 1946 medlem av SPD og av partiets presidium fra 1966 til 1972. Han hadde stor innflytelse på Godesberg-programmet som ble vedtatt på SPDs partikongress i Bad Godesberg i 1959.[10] Programmet innebar at partiet gikk fra planøkonomi til sosial markedsøkonomi. Schiller ble kjent for utsagnet «Så mye konkurranse som mulig, så mye planlegging som nødvendig» (tysk: «so viel Wettbewerb wie möglich, so viel Planung wie nötig»).

I perioden 1953 til 1958 var Schiller nærings- og transportminister i Hamburgs delstatsregjering under Max Brauer og fra 1961 til 1965 næringsminister i Berlins delstatsregjering under Willy Brandt.

Under den første storkoalisjon (regjeringen Kiesinger) ble Schiller næringsminister. Han arbeidet der så godt sammen med den konservative Franz Josef Strauss at de to ble kalt Plisch und Plum, etter to viltre hunder i en 1800-talls tegneserie av Wilhelm Busch.[11]

I 1967 tok Schiller initiativ til den såkalte stabilitets- og vekstloven i Tyskland. Loven gjennomførte makroøkonomisk regulering (tysk:Globalsteuerung[12]) av økonomisk etterspørsel gjennom økonomisk politikk og pengepolitikk. Schiller var også initiativtaker til en samhandlingspolitikk (tysk: Konzertierten Aktion[13]) mellom partene i arbeidslivet og regjeringen for å unngå tilbakeslag i økonomien.

Etter uenighet innad i regjeringen Brandt trådte Schiller tilbake som finansminister.[14] Han stilte senere samme år sin plass i SPDs presidium til disposisjon og meldte seg dessuten ut av partiet. I valgkampen samme år støttet han CDUs kanslerkandidat Ludwig Erhard, men ble selv aldri medlem av CDU. Han meldte seg siden inn igjen i SPD.

Schiller (til høyre) med Helmut Schmidt.
Foto: Wegmann, Ludwig
Schiller (til høyre) med Helmut Schmidt.
Foto: Wegmann, Ludwig
 
Schiller og Willy Brandt (1969).
Foto: Wegmann, Ludwig
Schiller og Willy Brandt (1969).
Foto: Wegmann, Ludwig
 
Schiller med Oskar Lafontaine i München 1982.
Foto: Hoffmann, Harald
Schiller med Oskar Lafontaine i München 1982.
Foto: Hoffmann, Harald
 

Se også

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002812, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 17142382m[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl August Fritz Schiller, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schiller-karl-august-fritz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 58e3743e2a5844d0a21196b386b15a02, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BOE ID BOE-A-1967-8894[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Körner, Heiko, Schiller, Karl August Fritz, i: Neue Deutsche Biographie 22 (2005), s. 763-765, besøkt 22. mars 2014
  10. ^ Deutsches Historisches Museum, nettleksikon: Karl Schiller Besøkt 22. mars 2014
  11. ^ Politisk karikatur på internettsiden til Deutsches Historisches Museum besøkt 22. mars 2014
  12. ^ Bundeszentrale für politische Bildung, internettside:Globalsteuerung besøkt 19. mars 2014
  13. ^ Bundeszentrale für Politische Bildung, internettside:Konsentierte Aktion Besøkt 19. mars 2014
  14. ^ Die Zeit: Schillers avskjedsbrev besøkt 22. mars 2014

Eksterne lenker

  • (en) Karl Schiller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Karl Schiller på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (en) Karl Schiller på Discogs Rediger på Wikidata
  • (en) Karl Schiller på MusicBrainz Rediger på Wikidata
  • (de) Biografiske data i kronologi på internettsiden til Tysklands historiske museum


  • v
  • d
  • r
Ludwig Erhard (1949–1963) · Kurt Schmücker (1963–1966) · Karl Schiller (1966–1972) · Helmut Schmidt (1972) · Hans Friderichs (1972–1977) · Otto Graf Lambsdorff (1977–1982) · Manfred Lahnstein (1982) · Otto Graf Lambsdorff (1982–1984) · Martin Bangemann (1984–1988) · Helmut Haussmann (1988–1991) · Jürgen Möllemann (1991–1993) · Günter Rexrodt (1993–1998) · Werner Müller (1998–2002) · Wolfgang Clement (2002–2005) · Michael Glos (2005–2009) · Karl-Theodor zu Guttenberg (2009) · Rainer Brüderle (2009–2011) · Philipp Rösler (2011–2013) · Sigmar Gabriel (2013–2017) · Brigitte Zypries (2017–2018) · Peter Altmaier (2018–2021) · Robert Habeck (2021–)
  • v
  • d
  • r
DDR (1949–1990)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ICCU · Munzinger (iba) · MusicBrainz · Discogs