Koks

Koks er et fast, tørt og porøst brensel som framstilles ved tørrdestillasjon (forkoksning) av steinkull. Koks produseres i koksovner, der steinkull varmes opp uten lufttilførsel, hvorpå flyktige bestanddeler i kullet drives ut og benyttes til andre formål.

Naturlig dannet kull er en bergart av organisk materiale. Mens vanlig steinkull inneholder 75–90 % karbon, inneholder koks 90–95 % og antrasitt (hardt, blankt svartkull) 92–98 %.

Historikk

Historisk har koks hatt en viktig funksjon som brensel i byer og tettsteder, og som energibærer og ingrediens i en rekke industrielle prosesser. Koks avgir lite røyk ved forbrenning, og var et nødvendig alternativ der man av miljøhensyn forbød bruk av kull i bykjernen.

Koks var mye brukt til oppvarming i norske husholdninger før, særlig i byer og tettsteder, men ble byttet ut med oljefyring og elektrisitet i 1960-åra.

Norsk Koksverk A/S i Mo i Rana, som var i drift fra 1964 til 1988, skulle sikre avsetning av produksjonen ved de norske kullgruvene på Svalbard og sørge for innenlandsk produksjon av koks for å gjøre smelteindustrien mindre avhengig av import.

Koks var mye brukt til oppvarming før, særlig i byer og tettsteder, men ble byttet ut med olje og elektrisitet i 1960-åra. Bildet viser kokshenting i Oslo rundt 1918.
Foto: Narve Skarpmoen, Nasjonalbibliotekets bildesamling
Salg av kull, koks og ved i Fredensborgveien i Oslo 1932.
Foto: Ruth Raabe, Oslo Bymuseum
«Kulkompagniet af 1871. Kull koks og solarolje» i Laksevåg i Bergen rundt 1935. Solarolje er en gammel betegnelse for middels lett dieselolje (gassolje).
Foto: John Griegs trykkeri, Nasjonalbibliotekets bildesamling

Bruk i dag

Menn, utkledt i uniformer ved 25-års-minnet om unntakstilstanden i det kommunistiske Polen 1981–1983, varmer seg på en utendørs koksovn.
Foto: Hubert Śmietanka, 2006

I vesten benyttes koks nå i hovedsak til jern-og stålproduksjon, der koksen fungerer som reduksjonsmiddel for å trekke oksygenet ut av jernmalmen. Siden koks er hardere enn steinkull, så tåler den bedre vekten av jernmalmen i masovnen og sikrer nødvendig gassgjennomstrømning for reduksjonsprosessen.

Produksjonen av koks gir en rekke biprodukter, herunder hydrokarboner og svovel. Tilknyttet koksverkene ble det derfor anlagt gassverk, som produserte lysgass til oppvarming, koking og belysning.

Koks benyttes fortsatt som brensel i husholdninger, men den høye forbrenningstemperaturen krever spesialbygde ovner med steinforing for å hindre nedsmelting av jernet i selve ovnen. Siden koks består av nesten ren karbon, er der lite aske og slagg som blir tilbake.