Landskapsmaleri : Se også, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Landskapsmaleri

Landskapsmaleri er en sjanger innen maleriet som innebærer en realistisk eller stilisert fremstilling av et landskap, ofte i kombinasjon med staffasjer og arkitekturelementer.

Landskapsmotiv har vært kjent fra hellenismen og i romersk keisertid. I andre halvdel av 1300-tallet gjenoppstod sjangeren. Den var mye brukt i Nederland på 1500-tallet.

På 1600-tallet ble motivet videreutviklet av en gruppe malere i Roma til det ideale landskap, et vidt panoramabilde med store rolige former. Landskapet kan være utstyrt med antikke monumenter og ha et mytologisk innhold og blir da kalt heroisk landskap. Sentrale her er Claude Lorrain og Nicolas Poussin.

I Tyskland og England utviklet det romantiske landskapsmaleriet seg i løpet av 1700-tallet med kunstnere som Friedrich, Gainsborough, Constable og Turner. På 1800-tallet men naturalismen ble landskapsmaleri dem mest utbredte sjangeren og impresjonistene arbeidet også med landskap.

Landskap er også kjent i kinesisk og japansk kunst fra 1500-tallet og fremover.