Lesjaverk stasjon

Land

NorgeStasjonsnummer0803.000StedLesjaverkKommuneLesjaHøyde o.h.6 332 meter Distanse379,89 kmHøyde633,2 moh.ArkitektJernbanens Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis BaastadEierBane NOROperatør(er)SJ NorgeÅpnet1921TjenesterLinje(r)RaumabanenPlattform(er)1Rute(r)R65

Posisjonskart

Lesjaverk stasjon

Lesjaverk stasjon (Innlandet)

Lesjaverk stasjon
62°11′32″N 8°32′19″Ø

Lesjaverk stasjon på Commons

Lesjaverk stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen åpnet i 1921, da Raumabanens strekning til Bjorli var ferdigbygd. Lesjaverk er en liten bygd i Lesja kommune, 35 kilometer nordvest for Dombås. Stasjonsbygningen er vernet.

Trafikale forhold

Lesjaverk var en fullverdig stasjon med betjening som ekspederte tog, solgte billetter og håndterte postsendinger inntil betjeningen ble inndratt i 1970. Fram til 1983 ble stasjonen fortsatt betjent ved behov. Fra 1983 har stasjonen fungert som holdeplass. Det var mulig å sende vognlaster til eller fra stasjonen til ut på 1980-tallet.^[1]

Ca 1900 passasjerer reiste til eller fra stasjonen i 2011, og Lesjaverk ble vurdert nedlagt i Jernbaneverkets Stasjonsstrukturprosjekt i 2012.^[2]

Stasjonen hadde et 315 meter langt kryssingsspor og et 75 meter langt gjennomgående lastespor med godsrampe.^[3] Kryssingssporet ble fjernet etter 1990, mens lastesporet ble fjernet etter 2013.

Betjening

Lesjaverk var en mindre stasjon som var underlagt stasjonsmesteren på Bjorli. Stasjonen var i perioder en "kjerringstasjon", betjent av personale uten sikkerhetstjeneste.^[4]

Ingeborg Johansen, f. 1892, ekspeditrise fra 15.11.1921
Thor T. Lindvig, f. 1878, fra 1.7.1924
Axel Marius Marsten, f. 1895, bestyrer fra 21.11.1929
Leif Øverby, f. 1900, bestyrer fra 1.7.1937, stasjonsmester fra 10.2.1949
Ola Jarle Haugen, f. 1921, fra 31.8.1962
Stein Revhaug, f. 1930, bestyrer fra 1.11.1966-16.6.1970

Stasjonsbygningen

Lesjaverk stasjon var tegnet av Jernbanens Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningstypen kaltes "Type for Raumabanen" og var identisk med flere andre på banen, bl.a. Bottheim, Verma og Marstein.^[5]

Stasjonsbygningen ble bygd mellom 1918 og 1921, krevde 30 556 arbeidstimer og kostet 111 249 kroner. Kostnadene for hele stasjonsanlegget var 334 973 kroner.^[6]

Bygningen har to etasjer og kjeller.^[7] Den er laftet og kledd med liggende trepanel og stående vekselpanel i gavlene. Saltaket er tekt med skifer. Gavlvinduene og døråpningen fra plattformen til venterommet er innrammet med ornamentikk i nyrokokko. Første etasje inneholdt ekspedisjonskontor, telegrafistkontor og venterom, senere postkontor og hvilerom. Ekspedisjonsrommet har et karnapp mot plattformen med plass for innvendig stillverk. Andre etasje hadde en leilighet med inngang fra baksiden. I kjelleren er det boder for lagring av brensel og mat, og et bryggerhus for klesvask. Godshuset er i en enetasjes sidefløy til stasjonsbygningen.

Bygningsmassen på Lesjaverk omfattet også en privétbygning med tre utedoer (revet 1990-tallet), hvilebu (1953), vedskjul og en dobbel vokterbolig med to uthus.

Kulturminne

NSBs bygningsregistrering omtalte i 1981 stasjonsbygningen og privéten som i god stand og av høy verneverdi. Den doble vokterboligen hadde middels verneverdi. Noen år senere ble privétbygget revet.

Høringsutkast til verneplan 1993

Da registreringen skulle omsettes i et høringsutkast til verneplanen i 1993, ble stasjonsmiljøet inkludert vokterboligen foreslått vernet.^[8] Eieren NSB Eiendom satte seg i mot og foreslo istedet å verne Lesja stasjon. Stasjonsbygningen ble derfor tatt ut av verneplanen, mens vokterboligen ble vernet.

Verneplan for jernbanebygninger 1997

Da planen ble vedtatt i 1997, ble vokterboligen på Lesjaverk valgt som representant for doble vokterboliger av typen «Dovrebanen nord». Boligen var tegnet av Gudmund Hoel og R. Werenskiold, og uthusene med utedo, fjøs og vedbod av Erik Glosimodt, Dovrebanens hovedarkitekt.^[9]

Nasjonal verneplan (2004)

"Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen" (2004) fastslo at stasjonene på Lesja og Lesjaverk var viktige lokale kulturminner.^[10]

Lesja og Lesjaverk stasjoner
Selv om begge ligger utenfor Raumabanens vernestrekning er dette viktige stasjoner og stedsminner på Raumabanen som kompletterer strekningsvernet. Begge stasjonene bør derfor bevares og vilkår for bruk, istandsetting og vedlikehold fastsettes i samråd med Oppland fylkeskommune (lokalt vern).

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, del II: Objekter og miljøer, s. 27

Som følge av dette er Lesjaverk stasjon administrativt vernet. Vernet omfatter både stasjonsbygningen og den doble vokterboligen. ^[11]

Lesjaverk postkontor

Fra 8. juni 1946 var det poståpneri i ekspedisjonslokalet.^[12]. I 1973 ble poståpneriet oppgradert til underpostkontor og i 1977 til postkontor C. I 1978 ble postkontoret ombygd med nye skranker og kundetoalett. Deler av venterommet ble bygd om til personalrom med toalett og dusj, og i andre etasje ble det bygget baderom. Billettlukene ble tettet igjen og togekspedisjonen flyttet ut i godshuset. Postkontoret på Lesjaverk stasjon ble nedlagt 1. desember 1998.

Referanser

^ Norges Statsbaner (1980). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF). s. 11 og 53.
^ Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo. s. 7.
^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. s. 106.
^ Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. ISBN 82-91317-01-1.
^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen.
^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 102.
^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo. s. 22–27.
^ Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993. (PDF). Oslo. s. 43.
^ Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997 (PDF). Oslo. s. 43.
^ Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del II. Objekter og miljøer. Oslo. s. 27.
^ Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja. s. 27.
^ «2667 Lesjaverk (Poståpneri)». kulturNAV.org. 19. mars 2024. Besøkt 4. juni 2024.

Litteratur

Norges Statsbaner (1957). Trykk 802a. Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957 (PDF). Oslo.
Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo.
Norges Statsbaner (1980). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF).
NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo.
Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993. Oslo.
Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. ISBN 82-91317-01-1.
Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997. Oslo: Riksantikvaren.
Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern. Oslo.
Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del II. Objekter og miljøer. Oslo.
Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo.
Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja.