Malcolm IV av Skottland
Kongeriket Skottland
(24 år)Jedburgh
- Monarch of Scotland (1153–1165)
- Jarl av Huntingdon (1157–1164)
Ada av Huntingdon
Vilhelm I av Skottland[1]
David av Skottland, jarl av Huntingdon
Malcolm IV av Skottland på Commons
Malcolm IV av Skottland eller Máel Coluim mac Eanric (født ca. 1141, død 9. desember 1165) var skottenes konge og den eldste sønnen til Henrik av Skottland (død 1152) og Ada de Warenne, datter av William de Warenne, 2. jarl av Surrey og Elizabeth de Vermandois. Han etterfulgte sin bestefar på farsiden, David I av Skottland, i 1153. Som from, skrøpelig og kysk ble han kjent som «Malcolm jentungen» og døde ugift og barnløs i 1165.
Etter at farens tidlige død ble Malcolm utpekt som tronarving til sin bestefar, kong David. Da han etterfulgte på den skotske tronen i 1153 ble han kronet på kroningsstedet Scone Abbey. I 1157 møtte han Henrik II av England ved Chester hvor de ratifiserte Chester-traktaten og hvor Malcolm oppga Skottlands krav til områdene Cumberland, Westmorland, Northumbria og Carlisle.
Han døde i desember 1165 ved Jedburgh etter tolv års regime, og ble etterfulgt av sin langt mer handlekraftige og stridslystne bror Vilhelm.
De er ikke mye kunnskap etterlot om Malcolm, men han synes å ha vært en svak og ineffektiv monark. Han var også den siste skotske monark som hadde gælisk navn. I henhold til legenden etterlot han en datter som han forlovet bort til Henrik, prins av Capua, på sitt dødsleie, men det er ikke riktig. Malcolm hadde ingen direkte arving.
Referanser
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- E. A. Freeman, The Norman Conquest, vols. iv. and v. (1867 — 1879), and The Reign of William Rufus (1882);
- W. F. Skene, Celtic Scotland (1876–1880);
- E. W. Robertson, Scotland under her Early Kings (1862);
- Andrew Lang, History of Scotland, vol. i. (1900).
- Magnus Magnusson, Scotland: Story of a Nation, 2001
