Namdalen prosti
- For det nåværende prostiet, se Namdal prosti.
Namdalen prosti (Namdalens Provsti) var et tjenestedistrikt i Nidaros bispedømme i Den norske kirke og omfattet kirkesognene i Namdalen i datidens Nordre Trondhjems Amt (Nord-Trøndelag).[1]
Det historiske prostiet antas å ha sin opprinnelse i katolsk tid og forblitt relativt uendret fra sen middelalder, gjennom reformasjonen og inntil bydannelsene utover på 1800-tallet.
Prostiet ble ved kongelig resolusjon 6. april 1872 delt i Indre og Ytre Namdal prostier, gjeldende fra 1. januar 1873:[2]
Kongelig Resolution [af 6. April 1872], hvorved bestemmes: [..] At de nuværende Namdals og Nordre Indherreds Provstier i Throndhjems Stift fra 1st Januar 1873 deles i følgende 3: a) Ytre Namdals Provsti, indbefattende Fosnæs, Fladanger, Nærø, Kolvereid og Lekø Præstegjelde; b) Indre Namdals Provsti, indbefattende Namsos, Overhalvden, Grong, Snaasen og Lidernes Præstegjelde, og c) Nordre Indherreds Provsti, indbefattende Stod, Beitstaden, Stenkjær, Sparboen og Ytterøens Præstegjelde.
Prestegjeld
Til Indre Namdal prosti 1873:
- Overhalden (fra middelalderen)
- Namsos (opprettet 1865)
- Grong (opprettet 1820)
- Snaasen (overført fra Nordre Indherred prosti 1835, tilbakeført 1853)
Til Ytre Namdal prosti 1873:
- Fosnæs (omkring 1500)
- Flatanger (opprettet 1870)
- Nærø (fra middelalderen)
Referanser
Autoritetsdata
