Ola Skjåk Bræk

Ola Skjåk Bræk
Født4. feb. 1912[1]Rediger på Wikidata
Eidsvoll
Død26. des. 1999[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Trondheim
BeskjeftigelsePolitiker, bankier, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1965–1969, Møre og Romsdal valgdistrikt, 1965–1969)
  • Norges industriminister (1972–1973)
  • vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1973–1977, Møre og Romsdal valgdistrikt, 1973–1977) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleIngeborg Skjåk Bræk (19381999)[1]
BarnLise Skjåk Bræk
Gudmund Skjåk-Bræk
PartiVenstre[2]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1976)[2]
For biokjemikeren, se Gudmund Skjåk-Bræk.

Ola Skjåk Bræk (født 4. februar 1912Eidsvoll, død 26. desember 1999 i Trondheim) var en norsk bankmann og politiker (Venstre).[3][4]

Han var industriminister i Lars Korvalds regjering i perioden fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973. Han representerte Venstre i samlingsregjeringen. Som industriminister sto han sentralt i forhandlingene med EU om en handelsavtale og utformingen av norsk energipolitikk.

Den eneste straffen banksjefene får for å sløse bort andres milliarder er en kraftig lønnsøkning. Av og til spør jeg meg om det burde være straffbart å være dum.

Ola Skjåk Bræk[4]

Bræk var varamedlem for Venstre fra Møre og Romsdal til Stortinget i perioden fra 1965-1969 og 1973-1977.[5] Han tok cand.jur. i 1935, og han var banksjef i Ålesunds nye Kreditbank og Sunnmørsbanken i perioden fra 1950 til 1979. Han var i 1950 landets yngste banksjef. Han ivret for å bedre samferdselen på Nordvestlandet blant annet med veianlegg Stranda-Hellesylt (fylkesvei 60) og Sjøholt-Stordal (fylkesvei 650), samt tunnel til Brattvåg. Hans viktigste tiltak var å få i stand bompengefinansiering av Herøybruene.[5]

I 1976 ble han kommandør av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke. Han var gift med fredsaktivisten Ingeborg Skjåk Bræk født Wergeland. Han var far til tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk[4] og professor i biokjemi Gudmund Skjåk-Bræk.[6]

Litteratur

  • Ola Skjåk Bræk : Hva brast så høyt? (memorarer). Ålesund: Nordvest forlag, 1990. ISBN 82-90330-50-2

Referanser

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Ola Skjåk Bræk død - Nyheter - Dagbladet.no». Dagbladet. 27. desember 1999. Besøkt 26. mars 2017. 
  4. ^ a b c «Idealenes mann». Dagens Næringsliv. 30. desember 1999. s. 4. 
  5. ^ a b 100 år 100 navn: personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet. [Ålesund]: Sunnmørsposten forl. 2000. ISBN 8291450080. 
  6. ^ Dødsannonse for Ola Skjåk Bræk i Adresseavisen 29. desember 1999

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Lars Evensen (1945–51) · Nils Handal (1953–55) · Gustav Sjaastad (1955–59) · Kjell Holler (1959–63) · Trygve Lie (1963) · Kaare Meland (1963) · Trygve Lie (1963–64) · Karl Trasti (1964–65) · Sverre Walter Rostoft (1965–71) · Finn Lied (1971–72) · Ola Skjåk Bræk (1972–73) · Ingvald Ulveseth (1973–76) · Bjartmar Gjerde (1976–78) · Olav Haukvik (1978–79) · Lars Skytøen (1979–81) · Finn Kristensen (1981) · Jens-Halvard Bratz (1981–83) · Jan P. Syse (1983–85) · Petter Thomassen (1985–86) · Finn Kristensen (1986–87)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Prabook · Stortinget · Geni · VIAF · LCCN · ISNI