Pearl index

Pearl index er et mål på hvor effektiv en prevensjonsmetode er. Pearl index oppgis i prosent, og noe forenklet kan Pearl index fremstilles slik: Dersom 100 kvinner bruker samme prevensjonsmetode i et år, tilsvarer Pearl index antallet kvinner som blir gravide, til tross for bruk av prevensjonsmetoden.

Beregning

I kliniske studier er det to måter å beregne Pearl index på:

Antall svangerskap i studien dividert på antall måneder eksponert multiplisert med 1200
Antall svangerskap i studien dividert på antall menstruasjonssykluser i studien multiplisert med 1300 (gjennomsnittlig 13 sykluser per år)

Vanligvis oppgis to Pearl indexer for hver prevensjonsmetode:

Faktisk bruk Pearl index: Inkluderer alle svangerskap i studien og eksponerte måneder (eller sykluser)
Perfekt bruk Pearl index: Inkluderer bare svangerskap som er oppstått ved korrekt og konsistent bruk av metoden, og bare måneder eller sykluser hvor metoden ble brukt riktig.

Eksempler på Pearl index

Methode	Pearl-Index (Tallet forteller hvor mange kvinner pr. 100 kvinner som blir gravide i løpet av et år med den aktuelle prevensjonsmetoden. Høy verdi = mer usikker)
Ingen prevensjon	ca. 85
Sikre perioder	15–35^[1]
Avbrutt samleie	ca. 10–38
Kjemiske prevensjonsmetoder	5–21
Kondom	2–12^[2] 7–14^[3] ifølge nyere kilder. En grunn til dårligere resultater er endret sammensetning av kondombrukere etter aids-epidemien.
Pessar	ca. 6-12,1
Temperaturmetode	ca. 2
Minipille	0,5–3^[4]
P-pille (Monofasisk)	0,1–7,6^[4]
P-pille, sekvenspreparat	0,2–0,7
P-plaster	0,88^[4]
P-sprøyte	0,2–0,5^[4]
P-ring	0,4–1,7
Kobberspiral	0,05–3^[4]
Progestinimplantat (Overarm)	0,1^[4]
Sterilisering	nesten 0

Kritikk

Pearl index beregnes som regel ut fra bruk i kontrollerte studier med veldefinerte populasjoner. Den er derfor ikke direkte overførbar til den virkelige verden, hvor brukerne har langt større variasjon i demografiske og kulturelle forhold som kan påvirke bruken av en prevensjonsmetode.

Pearl index forutsetter at feilraten til prevensjonsmetoden er konstant, men i virkeligheten vil den være høyest i starten fordi de mest fertile vil feile tidligst. Kliniske utprøvninger av lang varighet vil dermed resultere i lavere Pearl index enn korte studier.

Et annet moment er at at Pearl index bare sier noe om frekvensen tilfeldig uønsket graviditet, mens andre relevante faktorer ikke inngår i bregningen. Eksempler er misfornøydhet med metoden, forsøk på å bli gravid, bivirkninger og frafall i studiene.

Det er en vanlig misforståelse at den teoretisk høyeste Pearl index er 100%. Dersom alle kvinnene i en studie ble gravide i løpet av den første måneden, vil Pearl index bli 1200 eller 1300. Pearl index er bare nøyaktig som statistisk estimat av årlig risiko for å bli gravid dersom svangerskapsraten i studien er lav.

Referanser

^ Arbeitsgemeinschaft der Wissenschaftlichen Medizinischen Fachgesellschaften (AWMF): Leitlinien der Deutschen Gesellschaft für Gynäkologie und Geburtshilfe (DGGG), siehe Online Arkivert 31. desember 2006 hos Wayback Machine.
^ Leitlinien der Deutschen Gesellschaft für Gynäkologie und Geburtshilfe, siehe hier Arkivert 31. desember 2006 hos Wayback Machine.
^ Pfleidere/Breckwoldt/Martius, Gynäkologie und Geburtshilfe, 3. Aufl. 2001
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f pro familia: Pearl Index Arkivert 4. november 2006 hos Wayback Machine.

v d r Helsemessige forbehold
	Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.