Rødvinger

Rødvinger
Dictyoptera aurora
Nomenklatur
Lycidae
Laporte de Castelnau, 1836
Populærnavn
rødvinger[1]
(maskebiller)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBløtvinger og lysbiller
Økologi
Antall arter: ca. 3500, fem i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler, de fleste i tropene
Inndelt i
Metriorrhynchus rhipidius

Rødvinger (Lycidae) er en familie av biller der de fleste av artene lever i tropene, fem arter er funnet i Norge. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.

Utseende

Middelsstore (5 – 22 mm, enkelte larviforme hunner opptil 80 mm), vanligvis avlange biller med mer eller mindre røde dekkvinger, ofte med svart spiss. Undersiden er som oftest svart. Dekkvingene er som oftest røde, gjerne med svart spiss, enten parallellsidige eller brede og utvidet bakover. Noen arter har sterkt reduserte dekkvinger. Dekkvingene er temmelig myke og læraktige, men hos andre kan de være kraftig kitiniserte (harde). De kan ha et nettmønstret overflate eller lengderibber. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet, med spissvinklede bakhjørner, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Oversiden er delt opp i flere celler skilt med opphøyde ribber. Beina er korte og kraftige. Alle føtter har fem ledd.

Hodet er lite, mer eller mindre nedoverrettet, men synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Hos noen grupper er det smalt og trukket ut til en lang snute. Antennene er 9-11 leddete, lange, sagtakkede, kamformede eller med lange, bladformede utvekster, gjerne noe flate. De er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene.

Larvene er avlange og flate, som oftest harde (kraftige sklerotiserte). Hos én gruppe er hunnene larvelignende (larviforme hunner) hele livet, disse har korte, to-leddete antenner.

Levevis

De voksne billene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. Andre arter tar trolig ikke næring til seg som voksne. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått.

Mimikrykomplekser

Rødvingene inneholder en rekke usmakelige og giftige stoffer og blir derfor unngått av rovdyr. De sterke fargene, med røde dekkvinger som gjerne har en svart spiss, er signaler om dette (aposematisme). En rekke andre insekter ligner på rødvingenes farger, i noen tilfeller er likheten så stor at de er vanskelige å skille fra ekte rødvinger. Dette kalles et mimikry-kompleks.

Komplekset av arter som etterligner rødvinger i varme strøk er meget omfattende, det blir antatt å være det nest mest omfattende av slike komplekser etter komplekset av arter som etterligner gule og svarte stikkveps. I Norge er rødvingene sjeldne og vi har derfor få eller ingen arter som etterligner dem, men kardinalbille-arten Schizotus pectinicornis kan være et eksempel. I tropene kjenner man rødvinge-etterligninger i billefamiliene praktbiller (Buprestidae), smellere (Elateridae), trebukker (Cerambycidae), maurbiller (Cleridae), plasterbiller (Meloidae), bløtbukker (Oedemeridae), kardinalbiller (Pyrochroidae), bløtvinger (Cantharidae), bladbiller (Chrysomelidae) og snutebille-familien Belidae. I andre insektordener finner man rødvinge-etterlignere som er tovinger (Diptera), vepser (Hymenoptera) og sommerfugler (Lepidoptera, særlig familien bjørnespinnere (Arctiidae)).

Noen av etterligningene er selv usmakelige eller giftige (blant annet bløtvinger, plasterbiller og bjørnespinnere). Dette kalles Müllersk mimikry, i dette tilfellet forsterker etterligningene beskyttelsesverdien av fargen, fordi et rovdyr som angrep en etterligning også ville lære at fargen henger sammen med usmakelighet. I andre tilfelle er etterlignerne ikke giftige, men "snylter" på rødvingenes vernefarger. Dette kalles Batesisk mimikry.

Trilobitt-larver

I underfamilien Dulticolinae, som lever i regnskoger i Sørøst-Asia (de er blant annet vanlige i Kinabalu nasjonalpark på Borneo), beholder hunnene sitt larve-utseende hele livet, såkalte larviforme hunner. Disse vokser seg betydelig større enn "normale" rødvinger og kan bli opptil 8 cm lange. Både larvene og de voksne hunnene har en svak likhet med de utdødde trilobittene, og navnet "trilobittlarver" brukes derfor både om larver og voksne hunner i denne gruppen. De er langstrakte og noe flate. Det lille hodet er fullstendig skjult under den fremste ryggplaten (pronotum). De tre brystsegmentene (thorax) bærer store, brede, mer eller mindre trekantede ryggplater. Bakkroppsleddene (abdomen) er korte og brede, harde, og hvert ledd bærer en pigg på siden. Disse interessante insektene nevnes som en turistattraksjon ved økoturisme til Borneos regnskoger.

Systematisk oversikt med noen arter

Inndelingen følger [2]

Lygistopterus sanguineus
Broxylus pfeifferi, en tropisk art
Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
        • Familien rødvinger (maskebiller), Lycidae
          • Underfamilien Ateliinae Kleine, 1928
          • Underfamilien Dexorinae Bocak & Bocakova, 1989 - kan også plasseres som en stamme innen Leptolycinae
          • Underfamilien Dictyopterinae Houlbert, 1922
          • Underfamilien nettrødvinger, (Erotinae LeConte, 1881)
          • Underfamilien Leptolycinae Leng & Mutchler, 1922
          • Underfamilien Libnetinae Bocák & Bocákova, 1990
          • Underfamilien Lycinae Laporte de Castelnau, 1836 – dekkvingene gjerne brede, utvidet bak
            • stammen snuterødvinger, Calochromini Lacordaire, 1857
              • slekten Calochromus Guérin Méneville, 1833
              • slekten Caloptognatha Green, 1954
              • slekten Dumbrellia Lea, 1909
              • slekten Lucaina Dugés, 1878
              • slekten Lygistopterus Dejean, 1833
              • slekten Macrolygistopterus Pic, 1929
              • slekten Micronychus Motschulsky, 1861
              • slekten Parantis Motyka, Masek & Bocák, 2017
            • stammen Calopterini Green, 1949
              • slekten Acroleptus Bourgeois, 1886
              • slekten Brasilycus do Nascimento & Bocáková, 2010
              • slekten Caenia Newman, 1838
              • slekten Calopteron Laporte, 1838
              • slekten Cartagonum Pic, 1922
              • slekten Ceratopriomorphus Pic, 1922
              • slekten Cyrtopteron Bourgeois, 1905
              • slekten Emplectus Erichson, 1847 - kan også plasseres i Eurrhacini
              • slekten Idiopteron Bourgeois, 1905
              • slekten Leptoceletes Green, 1952
              • slekten Mesopteron Bourgeois, 1905
              • slekten Metapteron Bourgeois, 1905
              • slekten Xenolycus Ferreira & Silveira, 2020
            • stammen Conderini Bocák & Bocákova, 1990
              • slekten Conderis Waterhouse, 1879
              • slekten Xylobanellus Kleine, 1930
            • stammen Dihammatini Bocák & Bocákova, 2008
            • stammen Eurrhacini Bocákova, 2005
              • slekten Eurrhacus Waterhouse, 1879
              • slekten Falsocaenia Pic, 1922
              • slekten Haplobothris Bourgeois, 1879
              • slekten Lycomorphon Pic, 1922
              • slekten Neolinoptes Nascimento & Bocákova, 2017
            • stammen Lycini Laporte de Castelnau, 1836
            • stammen Lyponiini Bocák & Bocákova, 1990
              • slekten Lyponia Waterhouse, 1878
              • slekten Ponyalis Fairmaire, 1900
            • stammen Macrolycini Kleine, 1929
              • slekten Calcaeron Kazantsev, 2004
              • slekten Cerceros Kraatz, 1879
              • slekten Macrolycus Waterhouse, 1878
            • stammen Melanerotini Kazantsev, 2010
              • slekten Melaneros Fairmaire, 1879
              • slekten Polyneros Kazantsev, 2009
            • stammen Metriorrhynchini Kleine, 1926
              • slekten Achras Waterhouse, 1879
              • slekten Broxylus Waterhouse, 1879
              • slekten Cautires Waterhouse, 1879
              • slekten Cladophorus Guérin-Méneville, 1830
              • slekten Diatrichalus Kleine, 1926
              • slekten Eniclases Waterhouse, 1879
              • slekten Enylus Waterhouse, 1879
              • slekten Flabellotrichalus Pic, 1921
              • slekten Hemiconderis Kleine, 1926
              • slekten Leptotrichalus Kleine, 1925
              • slekten Metanoeus Waterhouse, 1879
              • slekten Metriorrhynchoides Kleine, 1926
              • slekten Metriorrhynchus Gemminger & Harold, 1869
              • slekten Microtrichalus Pic, 1921
              • slekten Ochinoeus Kubecek, 2015
              • slekten Porrostoma Laporte de Castelnau, 1838
              • slekten Procautires Kleine, 1925
              • slekten Protaphes Kleine, 1926
              • slekten Stadenus Waterhouse, 1879
              • slekten Sulabanus Dvorák & Bocák, 2007
              • slekten Synchonnus Waterhouse, 1879
              • slekten Trichalus Waterhouse, 1877
              • slekten Wakarumbia Bocák, 1999
              • slekten Xylobanellus Kleine, 1930
              • slekten Xylobanus Waterhouse, 1879
            • stammen Platerodini Kleine, 1929
              • slekten Cavoplateros Pic, 1913
              • slekten Euplateros kazantsev, 2011
              • slekten Falsocalleros Pic, 1933
              • slekten Falsotrichalus Pic, 1921
              • slekten Paraplateros Zaragoza, 1999
              • slekten Plateros Bourgeois, 1879
              • slekten Teroplas Gorham, 1884
            • stammen Thonalmini Kleine, 1933
              • slekten Thonalmus Bourgeois, 1884

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020. 
  2. ^ BioLib - Lycidae [1] Besøkt 18. oktober 2018

Litteratur

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. Side 6-7. 344 sider. ISBN 8712166936
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeration Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

  • (en) rødvinger i Encyclopedia of Life Rediger på Wikidata
  • (en) rødvinger i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) rødvinger hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) rødvinger hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) rødvinger hos Fauna Europaea Rediger på Wikidata
  • (en) rødvinger hos Fossilworks Rediger på Wikidata
  • (en) rødvinger hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) rødvinger hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Lycidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Lycidae – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • Lycidae - nettside med god omtale og bilder
  • Dictyoptera aurora
  • Lygistopterus sanguineus
  • Lycus carmelitus
  • Porrostoma apterus (kortvinget art)
  • «Trilobittlarve», Dulticola hoyseni
  • Lycidae
  • Calopteron discrepans UF / IFAS
Autoritetsdata