Rødvinger

Rødvinger
Dictyoptera aurora
Nomenklatur
Lycidae Laporte de Castelnau, 1836
Populærnavn
rødvinger^[1] (maskebiller)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Bløtvinger og lysbiller
Økologi
Antall arter:		ca. 3500, fem i Norge
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		alle verdensdeler, de fleste i tropene
Inndelt i
nettrødvinger snuterødvinger Lycinae Leptolycinae Dulticolinae Metriorrhynchinae

Rødvinger (Lycidae) er en familie av biller der de fleste av artene lever i tropene, fem arter er funnet i Norge. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.

Utseende

Middelsstore (5 – 22 mm, enkelte larviforme hunner opptil 80 mm), vanligvis avlange biller med mer eller mindre røde dekkvinger, ofte med svart spiss. Undersiden er som oftest svart. Dekkvingene er som oftest røde, gjerne med svart spiss, enten parallellsidige eller brede og utvidet bakover. Noen arter har sterkt reduserte dekkvinger. Dekkvingene er temmelig myke og læraktige, men hos andre kan de være kraftig kitiniserte (harde). De kan ha et nettmønstret overflate eller lengderibber. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet, med spissvinklede bakhjørner, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Oversiden er delt opp i flere celler skilt med opphøyde ribber. Beina er korte og kraftige. Alle føtter har fem ledd.

Hodet er lite, mer eller mindre nedoverrettet, men synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Hos noen grupper er det smalt og trukket ut til en lang snute. Antennene er 9-11 leddete, lange, sagtakkede, kamformede eller med lange, bladformede utvekster, gjerne noe flate. De er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene.

Larvene er avlange og flate, som oftest harde (kraftige sklerotiserte). Hos én gruppe er hunnene larvelignende (larviforme hunner) hele livet, disse har korte, to-leddete antenner.

Levevis

De voksne billene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. Andre arter tar trolig ikke næring til seg som voksne. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått.

Mimikrykomplekser

Rødvingene inneholder en rekke usmakelige og giftige stoffer og blir derfor unngått av rovdyr. De sterke fargene, med røde dekkvinger som gjerne har en svart spiss, er signaler om dette (aposematisme). En rekke andre insekter ligner på rødvingenes farger, i noen tilfeller er likheten så stor at de er vanskelige å skille fra ekte rødvinger. Dette kalles et mimikry-kompleks.

Komplekset av arter som etterligner rødvinger i varme strøk er meget omfattende, det blir antatt å være det nest mest omfattende av slike komplekser etter komplekset av arter som etterligner gule og svarte stikkveps. I Norge er rødvingene sjeldne og vi har derfor få eller ingen arter som etterligner dem, men kardinalbille-arten Schizotus pectinicornis kan være et eksempel. I tropene kjenner man rødvinge-etterligninger i billefamiliene praktbiller (Buprestidae), smellere (Elateridae), trebukker (Cerambycidae), maurbiller (Cleridae), plasterbiller (Meloidae), bløtbukker (Oedemeridae), kardinalbiller (Pyrochroidae), bløtvinger (Cantharidae), bladbiller (Chrysomelidae) og snutebille-familien Belidae. I andre insektordener finner man rødvinge-etterlignere som er tovinger (Diptera), vepser (Hymenoptera) og sommerfugler (Lepidoptera, særlig familien bjørnespinnere (Arctiidae)).

Noen av etterligningene er selv usmakelige eller giftige (blant annet bløtvinger, plasterbiller og bjørnespinnere). Dette kalles Müllersk mimikry, i dette tilfellet forsterker etterligningene beskyttelsesverdien av fargen, fordi et rovdyr som angrep en etterligning også ville lære at fargen henger sammen med usmakelighet. I andre tilfelle er etterlignerne ikke giftige, men "snylter" på rødvingenes vernefarger. Dette kalles Batesisk mimikry.

Trilobitt-larver

I underfamilien Dulticolinae, som lever i regnskoger i Sørøst-Asia (de er blant annet vanlige i Kinabalu nasjonalpark på Borneo), beholder hunnene sitt larve-utseende hele livet, såkalte larviforme hunner. Disse vokser seg betydelig større enn "normale" rødvinger og kan bli opptil 8 cm lange. Både larvene og de voksne hunnene har en svak likhet med de utdødde trilobittene, og navnet "trilobittlarver" brukes derfor både om larver og voksne hunner i denne gruppen. De er langstrakte og noe flate. Det lille hodet er fullstendig skjult under den fremste ryggplaten (pronotum). De tre brystsegmentene (thorax) bærer store, brede, mer eller mindre trekantede ryggplater. Bakkroppsleddene (abdomen) er korte og brede, harde, og hvert ledd bærer en pigg på siden. Disse interessante insektene nevnes som en turistattraksjon ved økoturisme til Borneos regnskoger.

Systematisk oversikt med noen arter

Inndelingen følger ^[2]

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
    - Familien rødvinger (maskebiller), Lycidae
      - Underfamilien Ateliinae Kleine, 1928
        slekten Atelius Waterhouse, 1878
        
        slekten Dilophotes Waterhouse, 1879
        
        slekten Paratelius Kazantsev, 1992
        
        slekten Mesolycus Gorham, 1883
        
        slekten Scarelus Waterhouse, 1878
      - Underfamilien Dexorinae Bocak & Bocakova, 1989 - kan også plasseres som en stamme innen Leptolycinae
        slekten Dexoris Waterhouse, 1878
        
        slekten Elgodexoris Bocak & Bocakova, 1987
        
        Slekten Eulycus Kazantsev, 2018
        
        slekten Lampyrolycus Burgeon, 1937
        
        slekten Lolodorfus Bocakova, 2014
        
        slekten Mimolibnetis Pic, 1936
      - Underfamilien Dictyopterinae Houlbert, 1922
        Stammen Dictyopterini
        Understammen Dictyopterina
        slekten Benibotarus Kono, 1932
        
        slekten Chinotaphes Bocákova & Bocák, 1999
        
        slekten Dictyoptera Latreille, 1829(synonym: Dictyopterus)
        Dictyoptera aurora (Herbst, 1784)
        
        slekten Greenarus Kazantsev, 1995
        
        slekten Helcophorus Fairmaire, 1891
        
        slekten Kolibaceum Winkler, 1987
        
        slekten Parataphes Kleine, 1925
        
        slekten Propyropterus Nakane, 1968
        
        slekten Punicealis Kazantsev, 1990
        
        slekten Pyropterus Mulsant, 1838
        Pyropterus nigroruber (Degeer, 1774) (synonymer: Dictyoptera affinis; Dictyoptera nigrorubra)
        
        slekten Pyrotes Kazantsev, 2004
        
        slekten Taphomimus Kazantsev, 1996
        
        Understammen Flagraxina Kazantsev, 2004
        slekten Flagrax Kazantsev, 1994
        
        slekten Phaneros Kazantsev, 1992
        
        slekten Staepteron Kazantsev, 1992
        
        stammen Lycoprogenthini Bocák & Bocákova, 2008
        slekten Lycoprogentes Pic, 1915
        
        stammen Macrolycinellini Kazantsev, 2012
        slekten Macrolycinella Pic, 1922
        
        stammen Proterotaphini Kazantsev, 2012
        slekten Proterotaphes Kazantsev, 2006
        
        stammen Taphini Bocák & Bocákova, 1990
        slekten Coloberos Bourgeois, 1885
        
        slekten Pseudosynchonnus Pic, 1922
        
        slekten Taphes Waterhouse, 1878
      - Underfamilien nettrødvinger, (Erotinae LeConte, 1881)
        stammen Erotini LeConte, 1881
        understammen Erotina LeConte, 1881
        Slekten Adoceta Bourgeois, 1882
        
        slekten Eropterus Green, 1951
        
        slekten Eros Newman, 1838
        
        slekten Erotides Waterhouse, 1879
        
        slekten Konoplatycis Nakane, 1970
        
        slekten Platycides Kazantsev, 2012
        
        slekten Platycis Thomson, 1864
        Platycis cosnardi (Chevrolat 1839) (synonym: Dictyopterus cosnardi)
        
        Platycis minutus (Fabricius 1787) (synonym: Platycis minuta; Dictyopterus minutus)
        
        slekten Proterotaphes Kazantsev, 2006
        
        slekten Pyrotes Kazantsev, 2004
        
        understammen Pseudaplatopterina Kazantsev, 2012
        slekten †Pseudaplatopterus Kleine, 1940
        
        stammen Lopherotini Kazantsev, 2012
        slekten Aplatopterus Reitter, 1911
        
        slekten Eulopheros Kazantsev, 1995
        
        slekten Lopheros Leconte, 1881
        Lopheros rubens (Gyllenhal, 1817) (synonym: Dictyoptera rubens)
        
        slekten †Protolopheros Kazantsev, 2013 (fossil)
      - Underfamilien Leptolycinae Leng & Mutchler, 1922
        stammen Duliticolini Mjöberg, 1925
        slekten Atamania Kazantsev, 2004
        
        slekten Autaphes Kazantsev, 2004
        
        slekten Trilobitt-larver, Duliticola Mjöberg, 1925
        
        slekten Microeron Kazantsev, 2004
        
        slekten Miniduliticola Kazantsev, 2003
        
        slekten Platerodrilus Pic, 1921
        
        slekten Sinodulia Kazantsev, 2003
        
        stammen Leptolycini Leng & Mutchler, 1922
        slekten Alyculus Kazantsev, 1999
        
        slekten Andepteron Kazantsev, 2017
        
        slekten Aplopteron Kazantsev, 2017
        
        slekten Ceratolycus Kazantsev, 2017
        
        slekten Ceratoprion Gorham, 1884
        
        slekten Cessator Kazantsev, 2009
        
        slekten Dominopteron Kazantsev, 2013
        
        slekten †Electropteron Kazantsev, 2012
        
        slekten †Falsoceratoprion Ferreira & Tettamanzi, 2022 (fossil)
        
        slekten Flabellocaenia Pic, 1929
        
        slekten Leptolycus Leng & Mutchler, 1922
        
        slekten Lyropaeus Waterhouse, 1878
        
        slekten Nanolycus Kazantsev, 2013
        
        slekten Neolyrium Kazantsev, 2005
        
        slekten Petrovia Kazantsev, 2017
        
        slekten Prioceraton Kazantsev, 2013
        
        slekten Pseudacroleptus Pic, 1911
        
        slekten Tishechkinia Kazantsev, 2013
      - Underfamilien Libnetinae Bocák & Bocákova, 1990
        slekten Libnetis Kleine, 1930
        
        slekten Libnetisia Pic, 1921
        
        slekten Prolibnetis Bocákova, 2004
      - Underfamilien Lycinae Laporte de Castelnau, 1836 – dekkvingene gjerne brede, utvidet bak
        stammen snuterødvinger, Calochromini Lacordaire, 1857
        slekten Calochromus Guérin Méneville, 1833
        
        slekten Caloptognatha Green, 1954
        
        slekten Dumbrellia Lea, 1909
        
        slekten Lucaina Dugés, 1878
        
        slekten Lygistopterus Dejean, 1833
        Lygistopterus sanguineus (Linnaeus, 1758)
        
        slekten Macrolygistopterus Pic, 1929
        
        slekten Micronychus Motschulsky, 1861
        
        slekten Parantis Motyka, Masek & Bocák, 2017
        
        stammen Calopterini Green, 1949
        slekten Acroleptus Bourgeois, 1886
        
        slekten Brasilycus do Nascimento & Bocáková, 2010
        
        slekten Caenia Newman, 1838
        
        slekten Calopteron Laporte, 1838
        Calopteron brasiliense Laporte de Castelnau, 1840
        
        Calopteron reticulatum (Fabricius, 1775)
        
        Calopteron terminale (Say, 1823)
        
        slekten Cartagonum Pic, 1922
        
        slekten Ceratopriomorphus Pic, 1922
        
        slekten Cyrtopteron Bourgeois, 1905
        
        slekten Emplectus Erichson, 1847 - kan også plasseres i Eurrhacini
        
        slekten Idiopteron Bourgeois, 1905
        
        slekten Leptoceletes Green, 1952
        
        slekten Mesopteron Bourgeois, 1905
        
        slekten Metapteron Bourgeois, 1905
        
        slekten Xenolycus Ferreira & Silveira, 2020
        
        stammen Conderini Bocák & Bocákova, 1990
        slekten Conderis Waterhouse, 1879
        
        slekten Xylobanellus Kleine, 1930
        
        stammen Dihammatini Bocák & Bocákova, 2008
        slekten Dihammatus Waterhouse, 1879
        
        stammen Eurrhacini Bocákova, 2005
        slekten Eurrhacus Waterhouse, 1879
        
        slekten Falsocaenia Pic, 1922
        
        slekten Haplobothris Bourgeois, 1879
        
        slekten Lycomorphon Pic, 1922
        
        slekten Neolinoptes Nascimento & Bocákova, 2017
        
        stammen Lycini Laporte de Castelnau, 1836
        slekten Acantholycus Bourgeois, 1883
        
        slekten Lipernes Waterhouse, 1879
        
        slekten Lyconotus Green, 1949
        
        slekten Lycostomus Motschulsky, 1861
        
        slekten Lycus Fabricius, 1787
        Lycus latissimus (Linnaeus)
        
        stammen Lyponiini Bocák & Bocákova, 1990
        slekten Lyponia Waterhouse, 1878
        
        slekten Ponyalis Fairmaire, 1900
        
        stammen Macrolycini Kleine, 1929
        slekten Calcaeron Kazantsev, 2004
        
        slekten Cerceros Kraatz, 1879
        
        slekten Macrolycus Waterhouse, 1878
        
        stammen Melanerotini Kazantsev, 2010
        slekten Melaneros Fairmaire, 1879
        
        slekten Polyneros Kazantsev, 2009
        
        stammen Metriorrhynchini Kleine, 1926
        slekten Achras Waterhouse, 1879
        
        slekten Broxylus Waterhouse, 1879
        
        slekten Cautires Waterhouse, 1879
        
        slekten Cladophorus Guérin-Méneville, 1830
        
        slekten Diatrichalus Kleine, 1926
        
        slekten Eniclases Waterhouse, 1879
        
        slekten Enylus Waterhouse, 1879
        
        slekten Flabellotrichalus Pic, 1921
        
        slekten Hemiconderis Kleine, 1926
        
        slekten Leptotrichalus Kleine, 1925
        
        slekten Metanoeus Waterhouse, 1879
        
        slekten Metriorrhynchoides Kleine, 1926
        
        slekten Metriorrhynchus Gemminger & Harold, 1869
        Metriorrhynchus rhipidius (Moore & Brown, 1981)
        
        slekten Microtrichalus Pic, 1921
        
        slekten Ochinoeus Kubecek, 2015
        
        slekten Porrostoma Laporte de Castelnau, 1838
        
        slekten Procautires Kleine, 1925
        
        slekten Protaphes Kleine, 1926
        
        slekten Stadenus Waterhouse, 1879
        
        slekten Sulabanus Dvorák & Bocák, 2007
        
        slekten Synchonnus Waterhouse, 1879
        
        slekten Trichalus Waterhouse, 1877
        
        slekten Wakarumbia Bocák, 1999
        
        slekten Xylobanellus Kleine, 1930
        Xylobanellus erythropterus Baudi di Selve, 1871
        
        slekten Xylobanus Waterhouse, 1879
        
        stammen Platerodini Kleine, 1929
        slekten Cavoplateros Pic, 1913
        
        slekten Euplateros kazantsev, 2011
        
        slekten Falsocalleros Pic, 1933
        
        slekten Falsotrichalus Pic, 1921
        
        slekten Paraplateros Zaragoza, 1999
        
        slekten Plateros Bourgeois, 1879
        
        slekten Teroplas Gorham, 1884
        
        stammen Thonalmini Kleine, 1933
        slekten Thonalmus Bourgeois, 1884

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020.
^ BioLib - Lycidae [1] Besøkt 18. oktober 2018

Litteratur

Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. Side 6-7. 344 sider. ISBN 8712166936
Silfverberg, H. 1992. Enumeration Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.