Stange kirke

OmrådeStangeBispedømmeHamar bispedømmeByggeårmidten 1200-talletEndringerRestaurert 1300, 1703 og 1800, tak, tårn og inventar bygd i 1620 etter brannKirkegårdDet er kirkegård ved kirkenArkitekturPeriodeGotikk (østlandsgotikk)ArkitektukjentTeknikkMur kalksteinskvadreByggematerialeMur, skip malt tretak, kor tønnehvelvMål32 m x 15 mTårnover skipetPortalVestportalen, inne i våpenhuset, klebersteinKor11 m x 9 mSkip21 m x 15 mKirkerommetPrekestol1630 barokkDøpefont1700-tall med baldakin med due, dåpsfatet bæres av en liten guttAlterAltertavle fra 1652 med barokk motiv av korsfestelsenDiverseLynnedslag i 1620 ødela middelalderinnredningenBeliggenhetKart
Stange kirke
60°42′35″N 11°08′08″Ø

Stange kirke er en langkirke fra omkring 1250 i Stange kommune, Innlandet fylke. Kirken ligger administrativt under Hamar bispedømme og Stange prestegjeld.

Kirken er en av Norges eldste middelalderkirker, og omtales allerede i 1225 i Håkon Håkonssons saga. Stange, som da het Skaun, ble beskrevet som «ei stor bygd med mange kirker og store garder». Kirken er ved siden av Ringsaker kirke den fornemste middelalderkirke på Hedemarken. Det nåværende kirkebygget er antatt oppført omkring 1250 eller rett før, og det er funnet fundamenter av enda eldre bygg under kirkeskipet, rester av et gammelt alter og takmaling. Kirken har en veksling mellom romanske og gotiske stilformer, og glassmalerier av Gabriel Kielland fra 1928. Harriet Backers bilder «Altergang i Stange kirke» og «Barnedåp i Stange kirke» har bidratt til kirkens ry. Kirken har 400 sitteplasser.

Historie

Kirkens altertavle fra 1652.
Foto: Commons-bruker Jensen
Epitafium med tekst, portretter og våpenskjold.
Foto: Commons-bruker Jensens

Arkeologiske utgravninger i 1986, foretatt under ledelse av arkeologen Dagfinn Skre, avdekket at det har stått en eldre steinkirke på stedet. Det ble også avdekket enda eldre graver, noe som tyder på at det har vært kirkeplass også før kirken ble bygget.

Stange kirke har trolig hatt like stor betydning for pilegrimsferdselen som Ringsaker kirke, både den landbaserte såvel den sjøbaserte ferdselen. Begge kirkene er viktige og påkostede bygninger med sentral plassering i forhold til de viktige ferdselsårene.

I 1703 ble det bygget en utvidelse mot nord, kalt «Nykirken». Kirken ble skadet av en brann i 1620, og tak, tårn og inventar er fra etter brannen. Sakristiet er bygget i 1703. Altertavlen er fra 1652, kirkeklokkene er fra 1623 og 1751.

Malerier

Stange kirke er skildret i Harriet Backers malerier «Barnedåp» og «Altergang». Da hun malte sine kirkemotiver i 1899–1903, bodde hun på prestegården hos prosten Kielland, bror av hennes venn og kollega Kitty Kielland.

Kirken har glassmalerier av Gabriel Kielland, og ble også valgt til kommunens tusenårssted.

Se også

Litteratur

  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
  • Ødegaard, Svein-Erik (1988). Onde svar i steden for at komme - Regnskapene for 21 husmannsplasser under Stange prestegård 1754 - 1762. Stange historielag. ISBN 8290139438. 

Eksterne lenker

  • (no) «Stange kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  • (no) «Stange kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  • v
  • d
  • r
Hamar domkirke · Løten · Oppegård · Oset · Ottestad · Romedal · Stange · Storhamar · Strandlykkja · Tangen · Vallset · Vang · Øvre Vang
  • v
  • d
  • r
Kirkearkitektur
Kirkebygningen
Monumenttyper
Bygningsdetaljer
Dekorasjon
Inventar
Perioder
Kirker i Norge
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · KulturNav · GeoNames · Riksantikvaren kulturminne · Sentralt stedsnavnregister