Ludvig Holberg

Ludvig Holberg
Født		3. des. 1684[1][2][3][4] Bergen[5]
Død		28. jan. 1754[1][2][3][6] (69 år) København[5]
Beskjeftigelse		Skribent,[7][8] filosof, dramatiker,[7] historiker, essayist, selvbiograf, romanforfatter, manusforfatter, universitetslærer, lyriker
Embete		Professor rektor (Københavns Universitet, 1735–1736)
Utdannet ved		Københavns Universitet Bergen Katedralskole
Far		Christian Nielsen Holberg[9][10]
Mor		Karen Lem[9]
Nasjonalitet		Norge[11] Danmark[11]
Gravlagt		Sorø klosterkirke[9]
Språk		Latin, dansk[12]
Pseudonym		Hans Mikkelsen
Sjanger		Skuespill, prosa
Debuterte		1711
Aktive år		1711–
Notable verk		Den politiske Kandestøper
Påvirket av		Molière, Plautus
IMDb		IMDb
Signatur
Ludvig Holberg på Commons

Ludvig Holberg (født 3. desember^jul./ 13. desember 1685^greg. i Bergen,^{[Note 1]} død 28. januar 1754 i København) var en norsk/dansk forfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i Danmark.

Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden, klassisismen og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som rager høyest i ettertiden. Han skrev satirer, blant annet parodien på antikkens og renessansens helteepos, Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Mest kjent ble han for sine 36 komedier i en, tre eller fem akter. Han skrev i hovedsak karakterkomedier, men også intrigekomedier og sedekomedier. De mest kjente er Jeppe paa Bierget, Den Politiske Kandstøber, Den Stundesløse og Erasmus Montanus. Holberg har også hatt stor innflytelse som essayist, særlig med Moralske Tanker (1744), men også med alderdomsverket Epistler (1748–54). En rekke av hans verker ble allerede i samtiden oversatt til flere europeiske språk.

Biografi

Oppvekst og utdanning

Ludvig Holberg ble født i Bergen som sønn av oberstløytnant Christian Nielsen Holberg og Karen Lem.^[13] Moren var datter av magister Peder Nielsøn Lem, lector theol. ved Katedralskolen og Abel Munthe, datter av biskop Ludvig Munthe.

Holberg ble døpt i Nykirken.^[14] Ettersom Nykirkens ministerialbøker mangler for perioden 1677–1700, var man frem til 1862 ukjent med fødselsdatoen. Holberg selv visste ikke engang hvilket år han var født, før han som eldre mann fikk det undersøkt: «Jeg haver selv paa et Haar ikke vidst det rette Datum, men alleeneste sat det Aar 1685, hvorudi jeg meenede at være kommen til Verden. Men da jeg for kort Tid siden lod mig tilskikke Udskrift af Kirke-Bogen i Bergen udi Norge, merkede jeg Vildfarelse, og fandt at jeg er fød Ao. 1684, saa at jeg nu ikke er langt fra 70 Aar.» Welhavens bok om Holberg, som ble utgitt i 1854, hevdet at han var født i juli.^[15]

Begge foreldrene døde i løpet av barndommen hans, først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel, mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue bestående av jordegods til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin formynder, onkelen Peder Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen).

Holberg ble værende i Bergen og han studerte ved katedralskolen fra 1695 til byen brant ned i 1702.

Han ble da sendt til Københavns Universitet. Men han brukte raskt opp sine midler, og flyttet tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på Voss. Jobben på Voss besto i å «piske barn og omvende bønder» skrev han.^[16] Han reiste snart tilbake til København, hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg engelsk, fransk og italiensk.

Han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gang hos den senere biskop Niels Smed i Bergen.

Videre studier og undervisning

På slutten av året 1704 gikk han med små midler om bord på et skip som skulle til Nederland. Han kom så langt som til Aachen, hvor han fikk en febersykdom, og reiste tilbake til Norge. På vei til Bergen stanset han i Christiansand, hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk.

Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix, via London til Oxford, hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i fiolin- og fløytespill. Han nevner bibliotekene i Oxford: «hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne». Via London og Helsingør reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet, men han fikk ingen betaling.

De første arbeidene

I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til Dresden, og på hjemreisen foreleste han i Leipzig, Halle og Hamburg. Han besøkte da blant annet Glücksburg og Altona.^[17] I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid, En introduksjon til historien til Europas nasjoner. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong Fredrik IV — om Kristian IV og Fredrik III. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend.

«Den Udtale man haver faaet i Barndommen, forgaar ikke,» hevdet Holberg, og hans aksent fra Bergen medvirket nok da han på sin fottur til Helsingør rundt 1712 ble satt fast, mistenkt for å være svensk spion.^[18] I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Han lånte passet til sin venn Mikkel Røg,^[19] og reiste under navnet Michel Recco.^[20] Fra Amsterdam gikk han gjennom Rotterdam til Antwerpen, tok en båt til Brussel, gikk videre til fots til Paris, Marseille, og tok så sjøveien til Genova. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til Civitavecchia og Roma. Inspirert av Romas syv høyder skal han ha vært den første som snakket om «Bergens syv fjell».^[21] Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via Firenze, Bologna, Parma, Piacenza, Torino, over Alpene, gjennom Savoia og Dauphiné til Lyon, og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til Hamburg, og kom så tilbake til Danmark i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og i 1716 utga han sin Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab. Denne boken ble meget populær, og kom i 1763 i sin sjette utgave. Gjennom mange år var dette verket det viktigste faglitterære hjelpemidlet en dommer hadde.^[22]

I 1717 ble Holberg utnevnt til professor i metafysikk og logikk ved universitetet i København, i 1720 i latinsk litteratur, i 1730-36 i historie og geografi. I 1737-51 var han også universitetets kvestor (leder av den økonomiske administrasjonen).^[23] I 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Derved var tiden med pengeproblemer over.

«Den poetiske raptus», 1722–1727

Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en uoverensstemmelse med juristen Anders Højer fra Flensborg tydde han til satire. Fram til 1728 skrev han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur,^{[trenger referanse]} under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktet Peder Paars, den første av de dansk-norske verkene, kom i 1719. Dette diktet var en satire på datidens manerer, og det nøt betydelig suksess. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum.

I 1722 ble Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København opprettet. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel Karrig Niding av Hieronimus Justesen Ranch forekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg begynte å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var Den politiske Kandestøber. Han skrev nå en rekke komedier, og før utgangen av 1722 hadde teateret med suksess oppført bl.a. Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler. I løpet av 1723 fulgte så Barselstuen, Den ellevte Juli, Jacob von Thyboe, Den Stundesløse, Erasmus Montanus, Don Ranudo, Ulysses av Ithaca, Uden Hoved eller Hale og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er Henrik og Pernille.

Til tross for oppblomstringen havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Perioden hadde også tatt på Holbergs helse,^{[trenger referanse]} og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom Belgia til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.^{[trenger referanse]}

Den store bybrannen i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at pietismen vant fotfeste ved hoffet og i befolkningen. Pietistene var lite sympatisk innstilt til komedier. Holberg avsluttet brorparten av sin skjønnlitterære karriere med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid.

«Den historiske raptus», 1730–1745

I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kalt Metamorphosis (1726), en Beskrivelse av Danmark og Norge (1729), Danmarks Historie, en kirkehistorie, biografier om berømte menn, Moralske Tanker, en Beskrivelse af Bergen (1737), en Jødenes Historie, og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden var Nicolai Klimii iter subterraneum (1741), senere oversatt av Baggesen til Niels Klims underjordiske Rejse.

Etter Kristian VIs død i 1747 tapte pietismen fotfeste ved hoffet, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk var fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt til Baron af Holberg. Om somrene levde han ofte tilbaketrukket på godset sitt Tersløsegård^[24] på Sjælland, og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år. Han er gravlagt i Sorø klosterkirke.

Våpenskjold

Før utnevnelsen til baron brukte Holberg segl med blant annet en fjelltopp (berg) som figur.

Komponeringen av våpenskjoldet han ble tildelt som baron skal han selv ha hatt en viss innflytelse på. Våpenet har skjoldet firedelt av sølv og rødt, med et grønt grantre i 1. og 4. felt (symbol for norsk opprinnelse) og en lyre under en stjerne i 2. og 3. felt (symbol for diktning), begge av gull. Midt på er det et blått hjerteskjold med et sølv fjell med åpent rom midt på (symbol for navnet, «hult berg»). Våpenet har to hjelmer hver med en rangkrone for friherre, den 1. har hjelmtegn med et grønt grantre, og den 2. med lyren under stjernen, begge gull . Som en form for skjoldholdere er det på hver side av skjoldet en framkommende og liggende sølv sfinx.

Våpenet er et såkalt talende våpen, der figuren i hjerteskjoldet henspiller på navnet.

Forfatterskap

Holbergs reiser preget det senere forfatterskapet – de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris.

Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for.

Ideologi

Holberg traff under et opphold i Paris den danske vitenskapsmannen Jacob Winsløw som var katolikk. Winsløw prøvde å omvende Holberg, men dette resulterte bare i at Holberg fikk en antikatolsk holdning. Han var forankret i den lutherske tro.

Holberg kritiserte skolenes undervisning i kristendom: «Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne» og «hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske». Holberg trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for ham var undervisningens første mål at elevene lærte å bruke sine sanser og sin forstand i stedet for nytteløs terping av en lærebok. Dette var en ny oppfatning av religiøsitet, og det kjennetegner Holberg som en mann av sin tid, opplysningstiden.

Holberg var for øvrig interessert i fornuften fordi han mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Han undret seg over hvorfor det fantes så mye ondskap i samtiden når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet. Man kan altså si at han beveget seg bort fra en religiøs forklaring på ondskap henimot en rasjonalistisk/empirisk tenkemåte.

Holberg hadde en positiv holdning til bibelkritikken. Han ble heller ikke foruroliget av det nye heliosentriske verdensbildet som står i kontrast til Bibelens omtale av jorden som ubevegelig, og skrev i en av sine epistler om dette: «de hellige Bøger ere ikke skrevne for at oplyse Mennesker udi Astronomie, men for at veyvise dem udi Saligheds Sager.» Holbergs religiøsitet representerte i det store og hele det man kaller deisme. Han forholdt seg kritisk til forestillingen om arvesynden, og nærte tillit til menneskets frie vilje.

Holbergs erklærte hensikt med sin forfattervirksomhet var for øvrig å spre opplysning til gagn for allmennheten og til nytte for samfunnet. Dette stemmer overens med bildet av Holberg som framskrittets og opplysningstidens mann.

Det er verdt å notere seg at Holberg fant seg best til rette i storbyer med et vidt kulturtilbud. Småbyer interesserte ham ikke og naturen fant han heslig.

Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt fram, det vil si gjennom erfaring bygd på observasjoner og således være til praktisk nytte, noe vi ser et artig eksempel på i hans Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge (1745).

Fremstilling av det jødiske

Opplysningen hadde et tvetydig forhold til det jødiske. På den ene siden kunne man omtale det jødiske med moderne toleranse, men noen opplysningsmenn så også det jødiske som uttrykk for noe gammeltestamentlig og religiøst som sto i motsetning til en moderne rasjonalitet. I det omfattende verket Jødiske Historie fra 1742 tolker Holberg den jødiske kulturens overlevelse på tross av undertrykkelse og forfølgelse, som uttrykk for Guds forsyn, et bevis på at Gud griper inn i historien. Holbergs verk er i hovedsak en kommentert og utvidet kompilasjon basert på fire kilder: An Universal History, den romersk-jødiske historikeren Josefus, den engelske teologen Prideaux og, for den mer moderne del av historien, den nederlandske hugenotten Jacques Basnages verk om Jødenes historie (1706).^[26] De liberale og for sin tid moderne holdningene til Basnage preger også Holbergs fremstilling, selv om en moderne leser også vil kunne støte seg på innslag av tidstypiske, negative stereotypier. Slike hadde Holberg blant annet kunnet finne i det for ettertiden beryktede verket Jüdische Merckwürdigkeiten av Johann Jakob Schudt.^[27] Stereotypier finnes også i de jødiske karakterer som Holberg tegner i flere av komediene, men her ironiserer han også ofte over de kunnskapsløse danske fordommene mot det jødiske. Nyere forskning har vektlagt antisemittiske holdninger og ideer som uttrykkes i den sene epistel 485, der det står at det ikke finnes større løgnere enn jøden og at de lyver bare for å lyve. Holberg baserte seg blant annet på Johann Andreas Eisenmengers Entdecktes Judenthum (utgitt posthumt 1711) som senere ble et antisemittisk standardverk.^[28] Konteksten for denne korte epistelen på to sider er imidlertid ikke en generell beskrivelse av jøder, men en polemikk mot jødiske skriftlærde, talmudister og en kritisk kommentar til spørsmålet om allegoriske forklaringer. Generelt var Holberg opptatt av kulturelle særtrekk ved ulike folkeslag, men han holdt konsekvent på at slike særtrekk var kulturelt og historisk betinget, ikke resultat av iboende (essensielle) egenskaper eller klimatiske forhold.

Arven etter Holberg

Holberg regnes som en av de viktigste forfatterne og dramatikerne i både norsk og dansk historie.^[29] Da Nasjonalteateret i Oslo åpnet i 1899, var det et stykke av Holberg som ble vist under åpningsforestillingen.^[30] «Holberg» er innskrevet i bygningens fasade sammen med «Ibsen» og «Bjørnson». I forbindelse med Holbergs 250-årsjubileum i 1934 startet Dansk Forfatterforening utdelingen av Holberg-medaljen. Medaljen blir hvert år på Holbergs bursdag den 3. desember for å hedre en dansk skjønnlitterær eller vitenskapelig forfatter.^[31] I forbindelse med 250-årsjubileet ble det også tatt initiativ til å reise en statue i Oslo til minne om Holberg. Resultatet ble Holbergmonumentet utført av Dyre Vaa, som ble avduket i Studenterlunden foran Nasjonalteateret i 1939.^[32] Monumentet avbilder Holberg flankert av karakterene Henrik og Pernille fra teaterstykket av samme navn.^[33]

I 2003 vedtok Stortinget å opprette Holbergprisen. Prisen er en internasjonal forskningspris med formål å «øke den sosiale bevissthet om ånds- og sosialvitenskapenes betydning» og deles hvert år ut som en anerkjennelse for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi. Holbergprisen finansieres over statsbudsjettet og deles ut av Holbergkomitéen som administreres av Universitetet i Bergen.^[34] Komitéen deler også ut Nils Klim-prisen til yngre forskere i eller fra nordiske land og «Holbergprisen i skolen» for forskingsprosjekter i videregående skole.^[35]

Slavehandel og kolonitid

Siden slutten av 1960-tallet har det vært ulike grader av debatt om Holberg og hans forhold til slavehandelen. I 1967 utga den danske forfatteren Thorkild Hansen første bind, "Slavenes kyst", av sin trilogi om den dansk-norske slavehandelen, en serie som han vant Nordisk råds Litteraturpris for. Hansen siterer handelsjournalen til slavehandelsselskapet Det Vestindisk-guineiske Kompagni fra 13. desember 1730, der det står at 600 riksdaler ble investert (annammet) fra "Hr. Assessor Ludvig Holberg".^[36]

Dette kompaniet hadde monopol og hovedansvaret for dansk-norsk slavehandel fra Gullkysten (dagens Ghana) til Vestindia (øyene St. Thomas, St. Jan og St. Croix i Karibia) fram til 1754. Hansen skriver: "Ludvig Holberg har altså på et bestemt tidspunkt vært med på å finansiere den danske slavehandelen, og beløpet var ikke ubetydelig."^[37] VGs anmelder av "Slavenes kyst", Jan Andrew Nilsen, skrev i sin omtale 13. desember 1967: "En av dem som tjente sitt daglige brød på denne omskoleringsprosess, fra barbarisme og hedendom til sivilisasjon og et sedelig liv (…) var vår nasjonale stolthet Ludvig Holberg".^[38]

Høsten 2019 utga Bergens Sjøfartsmuseum en ny mobilapp, der Holbergs fødested i Strandgaten omtales i museets byvandring «Bergen og slaveriets historie» under tittelen «Investeringer i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni».^[39] Sjøfartsmuseet opplyser at «Holberg var blant dem i hovedstadens øvre sjikt som gjennom et lån investerte i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni som drev med slavehandel».^[40]

Sommeren 2020 oppsto det ny debatt om Holberg, slavehandelen og kolonitiden, der Holberg ble omtalt som en med med økonomiske interesser i den transatlantiske slavehandelen.^{[41][42][43][44]} I juni skrev Gunnstein Akselberg i Khrono at Holberg "var verken slavehandlar eller rasist".^[45] Om aksjeposten fra 1730 skrev han: "Dette var ein liten og kortvarig økonomisk transaksjon i Holbergs 70 år lange liv, men hendinga har lagt grunnlaget for den altoverskyggande myten om Holberg som slavehandlar, ein myte som sindige debattantar dei siste dagane ukritisk har slått stort opp i ei mengd norske aviser og media." I et intervju uttalte Jørgen Sejersted at Holberg var en "kritiker av slave- og rasetenkningen", og også han mente at investeringen var ubetydelig.^[46] Som et svar argumenterte Dag Herbjørnsrud i "Holbergs ukjente forhold til slavehandelen" for at Holberg var involvert i slavehandelen gjennom fire ulike investeringer, flere omtalt i Holbergs Aarbog fra 1921, og originaldokumenter fra 1730 og 1731 ble publisert i Khrono.^[47] I et påfølgende innlegg gjennomgikk Herbjørnsrud hva Holberg skrev om både afrikanere, indere, samer og grønlendere i lys av koloniseringsepoke.^[48] Det kom så innlegg fra Sejersted, som pekte på at Holberg var grunnelggende skeptisk til kolonialismen, at han i sin Naturretts tredje utgave (1728) stempler samtidens slavehandel var ukristelig og at Holberg var eksplisitt kritiker av såvel preadamismen som klimateorien, to perspektiver som foregrep raseteoriene senere på 1700-tallet.^[49] Debatten fikk et avsluttende svar fra Herbjørnsrud.^[50]

I Norges byer og kommuner er det et ukjent antall statuer av Holberg og et hundretalls gater og veier bærer hans navn.

Holbergs legat for brudeutstyr

Holberg bestemte i sitt testamente fra 28. desember 1753 at rentene av Holbergs brudeudstyrslegat kapital skulle gis til en «fornemme og skikkelig Jomfrues Udstyr, naar hun træder i Ægtestand». Han ønsket at legatet skulle tildeles unge piker, som ønsket å bli gift, men som ikke hadde råd til sitt utstyr. Københavns Universitet, der Holberg var professor fra 1714 til sin død, skulle fastsette de nærmere reglene for utdeling av legatet.^{[trenger referanse]}

Bakgrunn for legatet

Holberg var ugift livet igjennom, men likevel dommer i tamperretten,^[51] en domstol som etter reformasjonen behandlet ekteskapssaker. Ekteskapet var i det 18. århundre et juridisk og praktisk arrangement, en kontrakt mellom ektefellene om gjensidig forsørgelse av hverandre og av felles barn, der kvinnen bidro med sitt utstyr og eventuell medgift. På Holbergs tid var konsistoriet ved Københavns Universitet tamperret for Sjælland.^[52]

Han fikk her et grundig innsyn i sosiale, økonomiske og juridiske problemer som kunne oppstå i forbindelse med forlovelse og ekteskap. Derfor valgte han å gi en betydelig del av sin formue.

Legatet i bruk

Universitetet vedtok i 1984, at legatet skulle averteres i pressen i Danmark og Norge. Det førte til et meget stort antall søkere, og i Norge til en betydelig interesse for og omtale av legatet. Men da en endring av den danske lovgivningen forandret vilkårene for forvaltningen av slike legater, bestemte universitetet i 1988 å dele ut hele kapitalen i andeler på kr 10.000 til kvalifiserte søkere, etter loddtrekning.^{[trenger referanse]}

Regler for legatets utdeling

1. Søkeren måtte være dansk, det vil si født i Danmark eller Norge, av danske eller norske foreldre, i det minste på den ene av sidene. Spørsmålet om adgangen for norske kvinner til å søke ble etter 1814 reist overfor universitetet i 1862, 1890 og 1908. Resultatet ble hver gang at selv om begrepet «dansk født» i alminnelighet etter 1814 normalt bare kunne sies å omfatte personer, som er født i kongeriket Danmark, måtte statuttene kunne fortolkes slik, at også norske kvinner kunne tildeles legatet. I 1908 blev det endelig vedtatt, at norske kvinner kunne konkurrere på like vilkår med danske.

2. Søkerens herkomst skulle være «fornemme og reputerlig», selv om «endskjøndt den ei var saa høi af Rang».

3. Søkeren skulle ha levd anstendig og ordentlig - og ha et ustraffet navn og plettfritt rykte. Efter dagens oppfatning må dette bety, at alle kvinner med ren straffeattest, som ellers fylte betingelsene, hadde adgang til å få fra legatet.

4. At hun ikke var så velstående, at hun hadde nok i sine egne midler. Der skulle derfor ved tildelingen være et behovskriterium.

5. Legatet skulle utdeles annethvert år «idet to Aars Rente og indkomst af Capitalen sammenlægges, paa det at hendes Udstyr kan blive desto tilstrækkeligere». Bestemmelsen om at legatet kun skulle utdeles hvert annet år kan tolkes som at Holberg har ønsket, at legatutdelingen skulle være av en rimelig størrelse. Dette synes likevel å utelukke muligheten for å dele utdelingene mellom flere kvalifiserte søkere. Helt frem til 1980-årene var det stadig mulig å utdele legatet i beløp på omkring 20 000 kr.

Slektskap

Spørsmålet om slektskap med Holberg ga noen en fortrinnsrett til å få midler fra legatet har ofte vært reist. Ikke minst flere norske søkere har påberopt seg dette. En grunn til dette kan være at Holberg som den eneste begrensning skriver i stitt testamenet at

«Dette allene eragtes for billigt, at om min afdøde Broder eller Søster skulle have efterladt sig giftefærdige Døttre, som er mig uvitterligt, bør de for det første til Udstyrets Nydelse af dette legato, frem for andre være berettigede».

Teksten kan tolkes, som at Holberg kun har ønsket å sikre, at eventuelle ukjente nieser ble forbigått. Men det kan ikke nødvendigvis oppfattes som at Holberg har ønsket å sikre sine søskens etterkommere en evig fortrinnsrett.

Bibliografi

Komedier

• 1722 Den politiske Kandstøber
• 1722 Den Vægelsindede
• 1722 Jean de France eller Hans Frandsen
• 1722 Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde
• 1722 Mester Gert Westphaler
• 1723 Barselstuen
• 1723 Den ellefte Junii
• 1723 Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat
• 1723 Ulysses von Ithacia
• 1723 Erasmus Montanus eller Rasmus Berg
• 1723 Don Ranudo de Colibrados
• 1723 Uden Hoved og Hale
• 1723 Den Stundesløse
• 1723 Hexerie eller Blind Allarm
• 1723 Melampe
• 1724 Det lykkelige Skibbrud
• 1724 Det Arabiske Pulver
• 1724 Mascarade
• 1724 Julestuen
• 1724 De Usynlige
• 1725 Kildereisen
• 1724–1726 Henrich og Pernille
• 1726 Den pantsatte Bondedreng
• 1727 Pernilles korte Frøkenstand
• 1727 Den Danske Comoedies Liigbiængelse
• 1731 Den honette Ambition
• 1753 (utgivelsesår) Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom
• 1753 (utgivelsesår) Husspøgelse eller Abracadabra
• 1754 (utgivelsesår) Philosophus udi egen Indbildning
• 1754 (utgivelsesår) Republiqven eller det gemeene Bedste
• 1754 (utgivelsesår) Sganarels Rejse til det philosophiske Land

Dikt

• 1720 Peder Paars
• 1722 4re Skæmtedigte
• 1726 Metamorphosis eller Forvandlinger

Romaner

• 1741 Nicolai Klimii iter subterraneum (skrevet og utgitt på latin. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: Niels Klims underjordiske Rejse. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: Nils Klims reise til den underjordiske verden.)

Essayistikk

• 1744 Moralske Tanker
• 1748–1754 Epistler
• 1751 Moralske Fabler

Vitenskapelige verk

• 1711 Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier
• 1716 Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab
• 1729 Dannemarks og Norges Beskrivelse
• 1732–1735 Dannemarks Riges Historie
• 1737 Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse
• 1738 Almindelig Kirke-Historie
• 1742 Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider
• 1739–1753 Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier
• 1745 Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier
• 1746 Korte Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge
• 1747 Danmarks og Norges Søe-Historie
• 1749 Dannemarks og Norges Geistlige og Verdslige Staat

Noter

Referanser

Litteratur

• Ludvig Daae: Ludvig Holberg. Kristiania: Grøndahl & Søn, 1886.
• Erling T. Gjelsvik, Ludvig Holberg den flygende bergenser : en biografi og en antologi, Grieg bok (2004) ISBN 9788281200012
• Gunilla Dahlberg, Peter Christensen Teilmann, Frode Thorsen (red.). Holberg i Norden, om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, Makadam förlag (2004), ISBN 9789170610110
• Carl Fredrik Engelstad: Ludvig Holberg. Gjøgleren, granskeren, gåten. Oslo: Aschehoug, 1984.
• Eivind Tjønneland (redaktør), Den mangfoldige Holberg, Aschehoug forlag (2005), ISBN 9788203190346
• Lars Roar Langslet, Den store ensomme, en biografi om Ludvig Holberg, Forlaget press (2005), ISBN 9788275471985
• Viljam Olsvig: Det store Vendepunkt i Holbergs Liv. Bergen: Nygaard, 1895. – I fulltekst
• Viljam Olsvig: Holbergs unge dage. Kristiania: Gyldendal, 1912.
• Viljam Olsvig: Holberg og England. Oslo: Aschehoug, 1913.
• Viljam Olsvig: Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708–1714. Oslo: Cappelen, 1927.
• Kåre Foss: Ludvig Holbergs naturrett. På idéhistorisk bakgrunn. Oslo, 1934.

Eksterne lenker

• (en) Ludvig Holberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ludvig Holberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ludvig Holberg på Internet Movie Database
• (no) Ludvig Holberg hos Sceneweb
• (sv) Ludvig Holberg i Svensk Filmdatabas
• (da) Ludvig Holberg på Scope
• (en) Ludvig Holberg på AllMovie
• (da) ABRACADABRA: Digital Holberg
• (da) Seks komedier i fulltekst (Det Kongelige Bibliotek i København)
• (da) Biografi i Dansk biografisk leksikon fra 1887-1905
• (da) Biografi og litteraturliste
• (no) Ludvig Holberg i NRK Forfatter
• (no) Digitalt tilgjengelig arkivmateriale, Digitaliserte bøker av Holberg og om Holberg hos Nasjonalbiblioteket.
• (no) Ludvig Holbergs samlede skrifter – et norsk-dansk nettsted under oppbygning

Wikiquote: Ludvig Holberg – sitater